Hopp til innhold

Forkjølelse og hals

Kjerringråd mot snorking

En plage som først og fremst rammer den som ligger ved siden av. Her er rådene — med tennisball-trikset i spissen.

Publisert Oppdatert Helse og kropp
Mann sover på ryggen med munnen lett åpen i et svakt opplyst soverom

Snorking er en vanlig plage som kan forstyrre både din egen og andres søvn. Når luftveiene blir delvis blokkert under søvn, vibrerer vevet i halsen og gir den velkjente snorkelyden. Mange opplever at det kan gå ut over både energinivå og konsentrasjon i hverdagen.

Her får du en enkel forklaring på hvorfor vi snorker, og en gjennomgang av kjerringrådene mot snorking. Til slutt ser vi på moderne løsninger fra lege og apotek, inkludert bruk av CPAP-maske.

Hvordan oppstår snorking?

Når vi ligger flatt på ryggen, trekker tungen og myke gane seg bakover. Dette gir trangere luftveier og kraftigere vibrasjon i svelget. I tillegg kan:

  • Overvekt øke fettvevet rundt halsen
  • Alkohol og sovemedisiner slappe av musklene
  • Tett nese fra forkjølelse eller allergi hindre fri luftstrøm

Alle disse faktorene bidrar til snorking.

Rådene mot snorking

Gammelt og godtRåd 1

Tennisball-trikset

Det klassiske kjerringrådet mot snorking er å hindre ryggsoving. Fest en tennisball i et lite stofftrekk, og sy eller stift det på baksiden av pyjamasen.

Når du prøver å rulle over på ryggen, blir det ubehagelig nok til at du snur deg tilbake — uten å våkne. Enkelt, gratis, og fortsatt det rådet søvnleger oftest nevner først. Det finnes ferdige «ryggsovingsvester» som bygger på nøyaktig samme idé.

Gammelt og godtRåd 2

Hev hodeenden av senga

Ikke flere puter — de bøyer nakken og kan gjøre luftveien trangere. Hev hele sengens hodeende noen centimeter, med klosser under beina.

Tyngdekraften holder tungen framme. Et av de mest undervurderte rådene.

Gammelt og godtRåd 3

Kutt alkohol om kvelden

Alkohol slapper av musklene i svelget, og gjør nesten alle som snorker verre.

Merkbart allerede etter noen dager. Det samme gjelder sovetabletter og enkelte beroligende.

Gammelt og godtRåd 4

Få nesen fri

Er nesen tett, må du puste gjennom munnen — og munnpusting gir snorking nesten uansett hva du ellers gjør.

Saltvannsskyll, damp eller allergimedisin i sesongen. Se rådene mot forkjølelse og mot pollenallergi.

Gammelt og godtRåd 5

Gå ned litt i vekt

Kjedelig, men det som gir størst effekt for dem det gjelder. Selv få kilo rundt halsen merkes på luftveien.

Verdt et forsøkRåd 6

Fuktig luft på soverommet

Tørr luft irriterer slimhinnene og gjør vevet mer hovent.

En bolle vann på radiatoren er den gamle varianten. Luft soverommet før du legger deg.

Verdt et forsøkRåd 7

Syng, eller spill blåseinstrument

Et nyere råd med et snev av alvor bak: å trene opp muskulaturen i svelg og gane reduserer snorking hos enkelte.

Didgeridoo er faktisk undersøkt for nettopp dette. Sang duger også — og er lettere å forklare naboene.

Verdt et forsøkRåd 8

Skyll med saltvann før leggetid

Gammelt råd som holder slimhinnene fuktige og nesen åpen.

En halv teskje salt i et glass lunkent vann.

Ren folketroRåd 9

Sy en knapp i pyjamasen

Forgjengeren til tennisballen, og et ekte gammelt råd.

Ikke folketro i det hele tatt, egentlig — det er samme prinsipp, bare mindre effektivt. En knapp er lett å ignorere i søvne. Ta ballen.

Moderne løsninger fra lege og apotek

Neseplaster og nesevidere hjelper dem som snorker på grunn av trang nese. Apoteket har også bittskinner som holder underkjeven litt framme, og de virker godt for en del.

Er snorkingen kraftig og vedvarende, er neste steg søvnutredning. Ved påvist søvnapné er CPAP-maske standardbehandlingen — en maske som holder luftveien åpen med et svakt overtrykk. Den ser dramatisk ut, men for dem som trenger den, er forskjellen på dagsformen ofte slående.

Når snorking bør undersøkes

Ta det opp med fastlegen hvis noen har observert at du slutter å puste i søvne, hvis du våkner gispende, hvis du er trøtt på dagtid til tross for nok timer i senga, eller hvis du sovner ufrivillig — særlig bak rattet.

Dette kan være søvnapné, som ubehandlet øker risikoen for høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdom. Det er en av de plagene der det virkelig lønner seg å få stilt diagnosen.

Beslektede råd

Les også