Sommerhalvåret i Norge betyr ikke bare lyse kvelder og bading, men også tid for flått. Disse små krabatene kan være en ekte plage for både mennesker og dyr. Når de først har festet seg, er det viktig å fjerne dem riktig og behandle området etterpå. I denne artikkelen deler vi både klassiske og mindre kjente kjerringråd mot flåttbitt, forebyggende tiltak, og når du bør oppsøke lege.

Fjerne flåtten riktig – grunnleggende førstehjelpskunnskap

Før vi dykker inn i kjerringråd for behandling av flåttbitt, er det viktig å vite hvordan man fjerner flåtten på riktig måte. Feil fjerning kan føre til at deler av flåtten blir sittende igjen i huden.

Bruk en flåttfjerner eller pinsett med spiss tupp. Grip flåtten så nær huden som mulig og trekk den rett ut med en jevn, stødig bevegelse. Ikke vri eller klem på flåtten, da dette kan føre til at den sprøyter mer spytt eller mageinnhold inn i såret.

Unngå gamle råd som å smøre flåtten med olje, smør, neglelakk eller andre stoffer. Dette kan stresse flåtten og faktisk øke risikoen for at den overfører smitte før den slipper taket.

Etter fjerning, vask bittet med såpe og vann, og desinfiser området. Merk deg gjerne datoen for bittet og ta vare på flåtten i en liten beholder hvis du senere skulle trenge å teste den for sykdommer.

Klassiske kjerringråd for behandling av flåttbitt

Når flåtten er riktig fjernet, finnes det flere tradisjonelle metoder for å lindre ubehag og redusere risikoen for infeksjon.

Aloe vera er kjent for sine helbredende egenskaper og kan dempe irritasjon etter flåttbitt. Skjær av en bit av et aloe vera-blad og påfør den klare gelen direkte på bittet. Aloe vera har både kjølende, betennelsesdempende og antibakterielle egenskaper.

Teposer av grønn te inneholder tanniner som kan redusere hevelse og irritasjon. Avkjøl en brukt tepose og legg den på bittet i 10-15 minutter. Grønn te har også antioksidanter som kan fremme helbredelse.

Honning, spesielt Manuka-honning, har sterke antibakterielle egenskaper. En liten dråpe på bittet kan bidra til å forebygge infeksjon og fremme helbredelse. Dekk området med et plaster etter påføring for å unngå at det blir klissete.

Eplecidereddik har antiseptiske egenskaper og kan bidra til å desinfisere bittstedet. Dypp en bomullsdott i eddik og press den forsiktig mot flåttbittet i noen minutter. Dette kan svi litt, men mange opplever at det reduserer kløe og irritasjon.

Kaldt omslag kan redusere hevelse og bedøve området, noe som gir umiddelbar lindring av ubehag. Pakk en isbit i et tynt håndkle og hold den mot bittet i korte perioder på 5-10 minutter.

Mindre kjente kjerringråd mot flåttbitt

I tillegg til de klassiske rådene finnes det flere mindre kjente kjerringråd som kan være verdt å prøve.

Leire har absorbererende egenskaper som kan trekke ut giftstoffer og redusere hevelse. Bland grønn eller bentonittleire med litt vann til en tykk pasta, påfør på bittet og la det tørke før du skyller av. Dette er et gammelt kjerringråd som har vært brukt i århundrer.

Aktivt kull har lignende egenskaper som leire og kan brukes på samme måte. Bland pulverisert aktivt kull med litt vann til en pasta, påfør på bittet og dekk med et plaster. Kull kan absorbere giftstoffer og redusere irritasjon.

Kokte løkskall inneholder quercetin, et naturlig antihistamin som kan redusere hevelse og allergiske reaksjoner. Kok løkskall i vann i noen minutter, avkjøl væsken og påfør den på bittet med en bomullsdott.

Ringblomst (Calendula) har betennelsesdempende og helbredende egenskaper. Du kan bruke ringblomstsalve direkte på bittet eller lage et avkok av tørkede blomster og påføre væsken når den er avkjølt.

Grapefruktfrøekstrakt er et naturlig antimikrobielt middel som kan forebygge infeksjon. Bland noen dråper ekstrakt med en bærelolje som kokosolje eller olivenolje og påfør på bittet to ganger daglig.

Propolis, et stoff som bier produserer, har antibakterielle og helbredende egenskaper. Propolis i tinkturform kan påføres direkte på bittet, men test først på et lite hudområde da noen kan reagere allergisk.

Kamille har beroligende egenskaper for huden og kan redusere irritasjon. Lag en sterk te av kamilleblomster, avkjøl den og bruk en bomullsdott til å påføre på bittet flere ganger daglig.

Hvis du er ute i naturen og oppdager et flåttbitt, kan du prøve å lindre ubehaget ved å gni forsiktig på området med et blad fra groblad (Plantago major). Denne planten vokser mange steder i Norge og har tradisjonelt vært brukt for å lindre insektbitt og små sår.

Forebyggende tiltak mot flått

Det beste kjerringrådet er selvsagt å unngå flåttbitt helt. Her er noen effektive metoder for å holde flåtten unna.

Dekk til huden når du ferdes i flåttutsatte områder. Bruk langbukser, helst lyse farger slik at du lettere kan oppdage flått, og putt buksebena ned i sokkene. Bruk også langermet skjorte og eventuelt hatt i høyt gress eller skogsområder.

Eteriske oljer som sitronella, eukalyptus, lavendel og tetreolje kan virke avskrekkende på flått. Bland noen dråper i en bærelolje og påfør på eksponert hud og rundt ankler, håndledd og hals. Du kan også spraye klærne med en blanding av eteriske oljer og vann.

Eddik, særlig eplecidereddik, kan brukes som et naturlig flåttmiddel. Bland like deler eddik og vann i en sprayflaske og spray på klær og sko før du går ut i naturen. Lukten holder flåtten unna, men forsvinner raskt for mennesker.

Hvitløk kan styrke immunforsvaret og endre kroppens lukt på en måte som flåtten misliker. Spis hvitløk regelmessig i flåttsesongen eller ta hvitløkstabletter som kosttilskudd. Dette er et gammelt kjerringråd som mange sverger til, selv om vitenskapelige bevis er begrenset.

Hold hagen flåttfri ved å klippe gresset kort, fjerne løv og kvist, og skape tørre, solrike områder. Flått trives i fuktige, skyggefulle omgivelser med høyt gress og kratt. Noen planter som lavendel, rosmarin og mynte sies også å holde flåtten unna.

Flåttkontroll på kjæledyr er viktig, da de ofte bringer flått inn i huset. Bruk naturlige flåttmidler som neem-olje eller eteriske oljer (vær forsiktig med katter da noen oljer kan være giftige for dem), eller spør veterinæren om godkjente flåttmidler.

Sjekk kroppen nøye etter turer i naturen. Flått søker ofte mot varme, fuktige områder som lyske, armhuler, bak ørene, i hodebunnen og i knehaser. Ta en grundig sjekk samme kveld, da flåtten ofte vandrer rundt på kroppen noen timer før den biter seg fast.

Moderne produkter mot flåttbitt

På apoteket finnes det flere produkter som kan hjelpe både med forebygging og behandling av flåttbitt.

Flåttmidler som inneholder DEET, icaridin eller IR3535 er effektive for å holde flåtten unna. Disse finnes som spray, krem eller servietter. Følg alltid anvisningene på pakken, spesielt for barn og gravide.

Permetrinbehandlede klær gir langvarig beskyttelse mot flått. Permetrin er et insektmiddel som påføres klær, ikke hud, og kan vare gjennom flere vask. Dette er særlig nyttig for turgåere og andre som oppholder seg mye i flåttutsatte områder.

Hydrokortisonkrem kan dempe kløe og irritasjon etter flåttbitt. Denne fås reseptfritt på apotek og bør brukes i kort tid og ikke på åpne sår.

Antihistaminer kan redusere allergiske reaksjoner på flåttbitt. Både tabletter og kremer er tilgjengelige uten resept og kan gi rask lindring av hevelse og kløe.

Flåttfjernere i forskjellige utforminger finnes på apotek og i sportsbutikker. Disse er spesielt designet for å fjerne flått på en sikker måte uten å klemme på den. Ha alltid en flåttfjerner tilgjengelig i tursekken eller hjemme i sesongen.

Antiseptiske midler som klorheksidin eller jodoppløsning er viktige for å desinfisere området etter at flåtten er fjernet. Dette reduserer risikoen for infeksjon.

Når bør du oppsøke lege?

I de fleste tilfeller er flåttbitt harmløse, men i noen situasjoner er det viktig å kontakte lege.

Utslett som ligner en skyteblink (erythema migrans) er et typisk tegn på borreliose. Det oppstår vanligvis 3-30 dager etter bittet, er ofte over 5 cm i diameter og utvider seg gradvis. Dette er et klart signal om at du bør oppsøke lege.

Influensalignende symptomer som feber, hodepine, muskelsmerter, leddsmerter, tretthet eller hovne lymfeknuter som oppstår innen noen uker etter et flåttbitt kan være tegn på flåttbårne sykdommer og bør undersøkes av lege.

Lammelser eller nervesymptomer, spesielt i ansiktet, kan være tegn på alvorlig borreliose eller TBE (skogflåttencefalitt). Dette krever umiddelbar medisinsk hjelp.

Vedvarende leddsmerter eller hevelse i ledd, særlig i knær, kan være et senere tegn på borreliose og bør undersøkes.

Hvis du ikke er sikker på om du har fått fjernet hele flåtten, eller hvis området rundt bittet blir stadig mer rødt, varmt, hovent eller smertefullt, kan det være tegn på infeksjon som krever antibiotika.

Personer med nedsatt immunforsvar bør være spesielt oppmerksomme på flåttbitt og oppsøke lege tidligere ved symptomer.

Myter om flått og flåttbitt

Det finnes mange misforståelser om flått og flåttbitt. La oss oppklare noen av de vanligste.

En utbredt myte er at flått faller ned fra trær. I virkeligheten klatrer flått sjelden høyere enn en meter opp fra bakken. De sitter typisk i høyt gress, busker eller kratt og griper tak i forbipasserende.

Mange tror at alle flåttbitt gir borreliose. Faktisk er det bare en liten prosentandel av flått som bærer Borrelia-bakterien, og ikke alle bitt fra infiserte flått fører til sykdom. Jo raskere flåtten fjernes, desto mindre er risikoen for smitte.

Det er en myte at flått kan fjernes ved å kvele den med olje, smør eller neglelakk. Dette kan faktisk øke risikoen for smitte fordi flåtten kan reagere ved å tømme mageinnholdet inn i såret. Mekanisk fjerning med pinsett eller flåttfjerner er alltid den beste metoden.

Noen tror at hvis flåtthodet blir sittende igjen i huden, vil det fortsette å leve og grave seg dypere. Dette er ikke tilfelle. Hvis deler av flåtten blir igjen, er det vanligvis munndelene, ikke hodet. Kroppen vil normalt støte ut dette som en flis, men hold øye med området for tegn på infeksjon.

En annen myte er at flått kun er aktive om sommeren. I virkeligheten kan flått være aktive hele året, spesielt i milde vintre. De er mest aktive fra april til oktober, men kan være på jakt etter verter så lenge temperaturen er over frysepunktet.

Mange tror at B-vitaminer eller hvitløk garantert holder flåtten unna. Selv om noen opplever at dette hjelper, finnes det begrenset vitenskapelig støtte for påstanden. Det sikreste er fortsatt å bruke fysisk beskyttelse som riktige klær og kjemiske flåttmidler.

Flåttbårne sykdommer i Norge

I Norge er borreliose (Lyme-sykdom) den vanligste flåttbårne sykdommen. Den forårsakes av bakterien Borrelia burgdorferi og kan gi symptomer som utslett, feber, hodepine, tretthet og, hvis ubehandlet, problemer med ledd, hjerte og nervesystem.

Skogflåttencefalitt (TBE) er en virusinfeksjon som kan gi hjernebetennelse. TBE-viruset forekommer i enkelte områder langs kysten av Sør-Norge, særlig i Agder, Vestfold og Telemark. Vaksine mot TBE anbefales for personer som oppholder seg mye i disse områdene.

Anaplasmose er en bakterieinfeksjon som kan gi symptomer som feber, hodepine, muskelsmerter og redusert antall hvite blodceller. Sykdommen er sjelden i Norge, men forekommer.

Babesiose er en parasittinfeksjon som angriper røde blodceller. Den er sjelden hos mennesker i Norge, men kan gi alvorlig sykdom hos personer med nedsatt immunforsvar.

Rickettsioser forårsakes av bakterier i Rickettsia-familien og kan gi symptomer som feber, hodepine og utslett. Disse er sjeldne i Norge, men har blitt påvist i flått.

Tularemi (harepest) kan i sjeldne tilfeller overføres via flåttbitt. Symptomer inkluderer sår på bittstedet, hovne lymfeknuter og feber.

For alle disse sykdommene gjelder at tidlig behandling gir best prognose, så oppsøk lege hvis du mistenker at du kan være smittet etter et flåttbitt.

Flåttens biologi og adferd

For å forstå hvordan vi best kan beskytte oss mot flått, er det nyttig å kjenne til litt om deres biologi og adferd.

Flått tilhører edderkoppdyrene og er ikke insekter. De har åtte bein i voksen tilstand og gjennomgår tre livsstadier: larve, nymfe og voksen. Alle stadier trenger blod for å utvikle seg videre, og de kan bite mennesker i alle stadier.

Skogflåtten (Ixodes ricinus) er den vanligste flåttarten i Norge. Den trives best i fuktige områder med høyt gress og kratt, særlig i løv- og blandingsskog nær kysten. Klimaendringer med mildere vintre har ført til at flåtten nå finnes lengre nord og høyere over havet enn tidligere.

Flått kan ikke hoppe eller fly, men klatrer opp på gress og busker hvor de sitter og venter på at et vertsdyr skal passere. Denne adferden kalles "questing". De kan sanse karbondioksid, varme og bevegelse, og strekker ut forbeinene for å gripe tak i forbipasserende dyr eller mennesker.

Når flåtten har funnet en vert, vandrer den ofte rundt på kroppen i flere timer før den finner et egnet sted å bite. Dette gir deg mulighet til å oppdage og fjerne flåtten før den biter seg fast hvis du sjekker kroppen grundig etter å ha vært i flåttutsatte områder.

Flått kan leve lenge uten mat – larvene kan overleve opptil ett år, nymfer opptil to år, og voksne flått kan overleve opptil tre år uten et blodmåltid. Dette gjør dem til effektive overlevere som kan vente tålmodig på en passende vert.