Leddsmerter er noe mange nordmenn kjenner på kroppen, særlig når høsten kommer med fuktig vær og kalde morgener. Fra stive fingre om morgenen til verkende knær etter en lang dag - smertene kan komme i mange former. Gjennom tidene har folk funnet sine måter å lindre plagene på, og mange av disse kjerrinrådene lever fortsatt i beste velgående.

Leddsmerter kan ha mange årsaker. Slitasjegikt rammer ofte eldre når brusken i leddene er nedslitt. Leddgikt er en betennelsessykdom som kan ramme i alle aldre. Urinsyregikt gir plutselige, intense smerter ofte i stortåen. Overbelastning, skader og væromslag kan også gi forbigående leddsmerter. Uansett årsak søker mange lindring i gamle, velprøvde metoder.

Varme og kulde som medisin

Potetomslag har vært brukt som et kjerringråd mot leddsmerter i generasjoner mot verkende ledd. Kok poteter møre, mos dem varme og pakk massen inn i et lintøy. Legg omslaget på det vonde leddet mens det fortsatt er varmt. Varmen holder seg lenge i potetmassen og gir dyp, behagelig lindring.

Kålblader er et annet gammelt kjerringråd. Varm grønnkålblader lett i ovnen eller damp dem myke. Legg de varme bladene rundt det smertefulle leddet og surr med en bandasje. La det virke over natten. Mange sverger til dette mot hevelse og smerte i knærne.

Vekselvis varmt og kaldt bad for føtter og hender kan få blodsirkulasjonen i gang. Ha to bøtter klar, en med varmt og en med kaldt vann. Hold føttene i det varme vannet i tre minutter, så i det kalde i ett minutt. Gjenta flere ganger.

Fra naturens medisinskap

Brenneslé dukker opp nok en gang som universalmiddel. Den gamle metoden med å "brenneslé seg" - la ferske brennesler komme i kontakt med huden rundt det vonde leddet - brukes fortsatt av noen. Den brennende følelsen skal øke blodsirkulasjonen. Brenneslé som te virker også innenfra.

Bjørkeløvbad har lange tradisjoner i Norge. Plukk ferske bjørkeløv om våren, kok dem i en stor gryte og hell avkoket i badevannet. Et slikt bad skal være godt for stive ledd og muskler. Tørkede løv kan brukes resten av året.

Einerbær har vært brukt mot gikt i århundrer. Tygg noen bær daglig eller lag en avkok av knuste bær. Einerbærsprit laget på bærene kan gnis inn i vonde ledd, men brukes med måte.

Kjøkkenets apotek

Eplecidereddik blandet med honning i varmt vann drikkes om morgenen. To spiseskjeer eddik og en spiseskje honning i et glass vann. Dette skal løse opp avleiringer i leddene og dempe betennelse over tid.

Ingefær brukes både innvortes og utvortes. Riv fersk ingefær og bland med litt olje til en pasta som masseres inn i vonde ledd. Ingefærte drikkes flere ganger daglig for betennelsesdempende effekt innenfra.

Hvitløk og sitron er en kraftfull kombinasjon. Mos flere hvitløksfedd og bland med saften fra en sitron. Ta en spiseskje av blandingen om morgenen på tom mage. Smaken er sterk, men mange mener effekten er verdt det.

Gamle omslag og inngnidninger

Kamferspritmassasje var bestemors foretrukne middel. Gni kamfersprit inn i de vonde leddene med sirkulære bevegelser. Varmen som oppstår gir lindring, og massasjen i seg selv er gunstig. Pass på god ventilasjon.

Sennepsfrøpasta lages av knuste sennepsfrø blandet med mel og vann til en tykk pasta. Smør på et tøystykke og legg på leddet i femten minutter. Ikke la det ligge for lenge, da sennep kan irritere huden.

Terpentin blandet med eggehvite var et vanlig råd. Bland like deler og massér inn i smertefulle ledd. Lukten er sterk og metoden omstridt, men den har sine tilhengere særlig blant eldre.

Salter og mineraler

Epsom salt i badevannet har vært brukt mot leddsmerter i generasjoner. Hell en kopp salt i et varmt bad og ligg i vannet i tjue minutter. Magnesiumet i saltet skal trenge gjennom huden og gi lindring.

Havsalt fra Nordsjøen blandet med olivenolje til en skrubb kan masseres inn i stive ledd. Saltet skal trekke ut giftstoffer mens massasjen øker blodsirkulasjonen. Skyll av med varmt vann etterpå.

Leire fra spesielle forekomster har vært brukt som omslag. Bland leirepulver med vann til en pasta og påfør vonde ledd. La det tørke før det skylles av. Leiren skal trekke ut betennelse og gi mineralene leddene trenger.

Kosthold og livsstil

Tran har alltid stått sterkt i norsk tradisjon. En spiseskje daglig gjennom vinteren skal smøre leddene innenfra. Omega-3 fettsyrene virker betennelsesdempende. Moderne tran smaker heldigvis bedre enn før.

Fisk, særlig fet fisk som laks og makrell, bør på menyen flere ganger i uken. De gode fettsyrene virker som naturlig betennelsesdemper. Sild og sardiner er rimelige alternativer som også er rike på omega-3.

Krydder som gurkemeie, kanel og nellik brukes flittig i maten. Disse har betennelsesdempende egenskaper. Lag en krydderblanding og bruk den i matlaging daglig. Gurkemeie blandes gjerne med svart pepper for bedre opptak.

Bevegelse som medisin

Morgentøying i sengen før du står opp har vært et råd i generasjoner. Tøy forsiktig fingre, tær, ankler og håndledd mens du fortsatt ligger under dyna. Dette varmer opp leddene før dagens påkjenninger.

Svømming i oppvarmet basseng eller sjøbad om sommeren er skånsom mosjon for vonde ledd. Vannet bærer kroppsvekten og gjør bevegelse lettere. Saltvann har den ekstra fordelen med mineraler som kan virke helende.

Når kjerringrådene må suppleres

På apoteket finnes reseptfrie alternativer som kan hjelpe. Glukosamin og kondroitin som kosttilskudd tas av mange med slitasjegikt. Smertestillende gel og kremer med mentol eller kapsaicin kan gi lokal lindring. Paracetamol og ibuprofen demper både smerte og betennelse.

Fastlegen kan undersøke årsakene til leddsmertene grundigere. Blodprøver kan avsløre leddgikt eller andre betennelsessykdommer. Sterkere smertestillende og betennelsesdempende medisiner kan skrives ut ved behov. Kortisonsprøyter direkte i leddet gir rask men midlertidig lindring.

Revmatolog er spesialisten på leddsykdommer. Ved kroniske plager eller mistanke om leddgikt er henvisning viktig. Moderne biologiske medisiner har revolusjonert behandlingen av inflammatoriske leddsykdommer. Fysioterapi og ergoterapi kan også være verdifulle supplement for å bevare leddenes funksjon og lære gode bevegelsesmønstre.