Når vinteren setter inn og luften blir tørr og kald, begynner den årlige kampen mot sprukne lepper og hudflak. I generasjoner har folk utviklet sine egne metoder for å takle vinterhuden, ofte med ingredienser rett fra kjøkkenskapet eller medisinskapet.

Noen av disse rådene høres fornuftige ut, andre virker nesten desperate. Men tørr vinterhud er et reelt problem som rammer de fleste av oss i kalde strøk. Fra bestemors honningkurer til den moderne kvinnens olivenoljebad - la oss utforske hva som faktisk kan hjelpe når huden skriker etter fuktighet.

Honning - den søte redningen

Honning er kanskje det mest populære hjemmemiddelet mot tørr hud og sprukne lepper. Folk smører honning på leppene som en maske, blander det med havregryn til kropps-scrub, eller tilsetter det i badet. Noen bruker til og med honning som nattlig ansiktsmaske.

Det er faktisk god grunn til honningens popularitet. Honning er en naturlig fuktighetsmagnet som trekker fuktighet fra luften og binder det til huden. Den har også antibakterielle egenskaper som kan hjelpe med å helbrede små sår og sprekker.

Problemet er at all honning ikke er like effektiv. Ultrabehandlet honning fra butikken har ofte mistet mange av de aktive stoffene. Rå honning eller manuka-honning fungerer bedre, men kan også være klebrig og upraktisk i daglig bruk.

Vaselin-kontroversen

Vaselin er billig, tilgjengelig og blir anbefalt av mange som den ultimate vinterkuren. Noen smører seg inn fra topp til tå, andre bruker det kun på de mest utsatte områdene som albuer, knær og lepper. Det finnes til og med folk som sover med sokker fulle av vaselin på føttene.

Vaselin er utrolig effektiv til å låse inn fuktighet ved å danne en beskyttende barriere på huden. Det er ikke-komedogent, så det tetter ikke porene, og forårsaker sjelden allergiske reaksjoner.

Men mange synes vaselin er for fett og klebrig. Det kan også gi en følelse av å ikke kunne puste gjennom huden, selv om dette er psykologisk. På leppene kan vaselin smake ubehagelig og det kan være fristende å slikke det av, noe som faktisk gjør leppene tørrere.

Melkebadet - Kleopatras hemmelighet

Å bade i melk høres luksuriøst ut, og har blitt populært igjen etter å ha vært en klassiker i antikken. Noen bruker vanlig kumelk, andre foretrekker geitemelk eller til og med kokosmelk. Melkepulver blandet i badevannet er en billigere variant.

Melk inneholder melkesyre, som er en mild exfoliant som fjerner døde hudceller, og proteiner og fett som kan nære huden. Melkesyren kan også hjelpe huden å beholde fuktighet bedre.

Utfordringen er praktisk og økonomisk. Det kreves mye melk for å fylle et badekar, og resultatene er ofte subtile. Noen opplever også at melk kan irritere sensitiv hud eller forårsake kløe hos folk med melkeallergi.

Havregrynsmaskene

Havregryn blir brukt til alt fra ansiktsmasker til kroppsskrubb mot tørr hud. Folk blander havre med honning, melk, yoghurt eller bare vann til en paste som påføres huden. Kolloidalt havregryn i badet er også populært.

Havre inneholder compounds kalt avenanthramider som har anti-inflammatoriske egenskaper. Havren fungerer også som en mild exfoliant som fjerner døde hudceller uten å være for aggressiv. Beta-glukan i havre kan bidra til å holde på fuktighet.

Problemet er at hjemmelagde havregrynsblandinger kan være for grove for sensitiv hud, og mange synes det er rotete å ha havregryn over hele badet etterpå. Ferdigkjøpte produkter med kolloidalt havre kan være mer praktiske.

Olivenoljebadets renessanse

Olivenoljebehandlinger har kommet sterkt tilbake. Folk tilsetter olivenolје i badevannet, masserer det inn i huden før dusj, eller bruker det som ren fuktighetskrem. Noen varmer opp oljen først for bedre absorpsjon.

Olivenolје inneholder fettsyrer og antioksidanter som kan nære huden, og den penetrerer godt ned i hudlagene. Olivenolje har også naturlige anti-inflammatoriske egenskaper som kan berolige irritert hud.

Men olivenolје kan være for tung for mange hudtyper og kan tette porene hos noen. Den lukter også sterkt, noe ikke alle liker. På badet kan oljen gjøre gulvet glatt og farlig. Kokosolje eller arganolje kan være gentlere alternativer for mange.

Natron og sukker-skrubbene

Hjemmelagde skrubb med natron eller sukker blandet med olje har blitt svært populære. Teorien er at exfoliering fjerner døde hudceller og lar fuktighetskremene trenge bedre inn. Noen tilsetter essensielle oljer for duft og ekstra hudpleieegenskaper.

Gentle exfoliering kan faktisk hjelpe tørr hud ved å fjerne det øverste laget med døde celler som kan blokkere fuktighetsopptak. Sukker løser seg opp gradvis og blir mindre aggressivt etter hvert som du gnir.

Faren er over-exfoliering. Mange er for aggressive og skader hudbarrieren ytterligere. Natron kan være for alkalisk for hudtens naturlige pH, og kan irritere sensitiv hud. Det er også lett å bruke for mye olje, noe som kan gjøre huden fet uten å faktisk fuktige den.

Agurkmasker og grønnsaksbehandlinger

Agurk på øynene er en klassiker, men mange bruker også agurkskiver eller agurkjuice på tørr hud andre steder. Avokado, banan og papaya blir også brukt som naturlige ansiktsmasker. Noen blander grønnsaker med yoghurt eller honning for ekstra effekt.

Agurk inneholder mye vann og kan gi en midlertidig fuktighetsboost. Avokado inneholder sunne fettsyrer som kan nære huden, mens banan har vitaminer og naturlige oljer. Yoghurt tilfører melkesyre som kan exfoliere mildt.

Problemet er at disse behandlingene ofte er mer psykologisk beroligende enn fysiologisk effektive. Grønnsaker og frukt kan irritere sensitiv hud, og effekten er som regel svært kortvarig. Mange opplever også at naturlige masker tørker på huden og etterlater den tørrere enn før.

Teposekunster og urtebehandlinger

Brukte teposer, spesielt kamille og grønn te, blir lagt på øyne og ansikt mot tørr, irritert hud. Noen lager sterke urteteteer og fryser dem til isbiter som gnis på huden. Lavendel, rosmarin og andre urter tilsettes badet for beroligende effekt.

Kamille har anti-inflammatoriske egenskaper som kan berolige irritert hud, mens grønn te inneholder antioksidanter. Kalde behandlinger kan redusere betennelse og gi en midlertidig strammende effekt.

Men mange urter kan forårsake allergiske reaksjoner, spesielt hos folk som er overfølsomme for pollen. Isbiter kan være for aggressive for allerede irritert hud, og kan forårsake brannskader hvis de brukes for lenge.

Vanntemperatur-teoriene

Mange har sterke meninger om dusjtemperatur når man har tørr hud. Noen mener isbad er veien å gå for å "seale" fuktigheten inn i huden. Andre sverger til varme bad med epsomsalt eller naturlige oljer. Så er det de som mener lunken dusj er det eneste riktige.

Meget varmt vann fjerner faktisk hudens naturlige oljer og kan gjøre tørrheten verre. Iskaldt vann kan være sjokk for systemet og irritere allerede følsom hud. Lunkent vann er gentlest for hudbarrieren.

Epsomsalt kan ha avslappende effekt på muskler, men har liten påvist effekt på hudtørrhet. Lange, varme bad kan faktisk gjøre huden tørrere ved å trekke ut fuktighet.

Når hjemmemidlene ikke holder

Etter alle hjemmelagde kurer kommer vi til det som har solid vitenskapelig støtte. Fuktighetskremer med ceramider, hyaluronsyre og glycerin er dokumentert effektive for å holde på fuktighet. Ceramider gjenoppbygger hudbarrieren, mens hyaluronsyre kan holde mange ganger sin egen vekt i vann.

For sprukne lepper er leppepomader med petrolatum, lanolin eller bienvioks mest effektive. Unngå produkter med mentol, kamfer eller salicylsyre som kan irritere ytterligere.

Gentle exfoliering med produkter som inneholder melkesyre eller urea kan hjelpe med å fjerne flakende hud uten å irritere. Disse ingrediensene trekker også fuktighet til huden.

For ekstremt tørr hud kan reseptbelagte kremer med sterkere konsentrasjoner av urea eller melkesyre være nødvendig. Ved eksem eller psoriasis kan kortisonsalver eller andre medisiner være aktuelle.

Luftfukter i hjemmet kan gjøre stor forskjell, spesielt i soverommet om natten. Optimal luftfuktighet er mellom 30-50%. Å drikke nok vann hjelper også, selv om effekten på hudtørrhet ofte overdrives.

For folk med kronisk tørr hud eller hudlidelser som ikke responderer på normale tiltak, kan det være verdt å konsultere en dermatolog. Noen ganger ligger det underliggende årsaker som krever medisinsk behandling. Mild vinterhud er normalt, men hvis huden sprekker, blør eller blir smertelig, bør det undersøkes nærmere.