Sår som ikke vil gro kan være både smertefulle og frustrerende. I generasjoner har nordmenn brukt ulike kjerringråd for å fremskynde tilhelingsprosessen. Mange av disse tradisjonelle metodene har faktisk vitenskapelig grunnlag. Men husk - ved dypere sår eller tegn på infeksjon bør du alltid oppsøke lege raskt.

Grunnleggende sårpleie

Det aller viktigste kjerringrådet er også det enkleste: hold såret rent. Vask forsiktig med lunkent vann. Unngå såpe direkte i såret da dette kan irritere og forsinke tilhelingen.

La såret få luft. Våre besteforeldre visste at "et sår må puste" - og moderne forskning gir dem rett. Når skorpen har dannet seg, kan det hjelpe å la såret være utildekket i perioder.

Skyll såret med saltvann - en teskje salt i en kopp kokt, avkjølt vann. Denne hjemmelagde saltløsningen ligner kroppens eget vev og har en mild antiseptisk effekt.

Naturlige midler fra kjøkkenet

Honning har vært brukt som sårmiddel i tusenvis av år. Spesielt Manuka-honning har dokumentert antibakteriell effekt. Smør et tynt lag ren, ubehandlet honning på såret og dekk med en ren bandasje.

Sukker høres rart ut, men har faktisk en effekt lik honning. Det trekker væske ut av såret og kan hemme bakterievekst. Strø litt fint sukker direkte på såret før du dekker det med en bandasje.

Løk har antibakterielle egenskaper. Et gammelt norsk kjerringråd er å legge en tynn skive rå løk på småsår eller skrubbsår. Bytt løkskiven hver 3-4 time.

Urter og planter med sårtilhelende effekt

Aloe vera er kjent for sin helbredende effekt på huden. Skjær av et stykke av planten og press ut den klare gelen direkte på såret. Dette lindrer smerte og kan fremskynde tilhelingen.

Ringblomst (Calendula) har vært brukt i norsk folkemedisin i generasjoner. Lag en sterk te av tørkede ringblomstblader, avkjøl og bruk til å rense såret, eller kjøp ferdig ringblomstsalve.

Groblad (Plantago major) vokser som ugress i de fleste norske hager. I nødsfall kan du knuse et blad mellom fingrene og legge det direkte på et skrubbsår. Plantesaften inneholder stoffer som fremmer sårtilheling.

Gamle husråd fra bestemors tid

Kålblader har en kjølende og betennelsesdempende effekt. Et tradisjonelt råd er å varme et kålblad forsiktig over komfyren, kjøle det ned og legge det over såret.

Tran var ikke bare for innvortes bruk. Mange bestemødre sverget til å smøre et tynt lag tran på gjenstridige sår. Den høye andelen omega-3-fettsyrer kan stimulere tilhelingsprosessen.

Potetmel strødd på fuktige, væskende sår var et vanlig husråd i gamle dager. Det absorberer fuktighet og kan danne et beskyttende lag over såret.

Apotekprodukter for sårtilheling

På apoteket finnes flere produkter som kan fremskynde tilhelingsprosessen. Hydrokolloidplaster som Compeed skaper et fuktig miljø som fremmer sårtilheling og beskytter mot infeksjon.

Sinkpasta eller sinksalve har en mild antiseptisk virkning og kan fremme celledeling. Den beskytter også såret mot fuktighet og irritasjon.

Desinfiserende midler som klorheksidin eller jodløsning kan brukes til å rense såret. Men bruk disse med måte, da de også kan hemme tilhelingen hvis de brukes for ofte.

Når bør du oppsøke lege?

Vent ikke for lenge med å kontakte lege hvis såret ikke viser tegn til bedring innen 3-5 dager. Noen sår krever profesjonell behandling, og forsinket legebesøk kan føre til komplikasjoner.

Oppsøk lege umiddelbart ved tegn på infeksjon: rødhet som sprer seg, hevelse, økende smerte, varmefølelse, puss eller illeluktende væske fra såret, eller hvis du får feber.

Dype sår, sår fra rustne gjenstander, dyrebitt eller sår med fremmedlegemer krever alltid legetilsyn. Det samme gjelder sår hos personer med diabetes, nedsatt immunforsvar eller dårlig blodsirkulasjon.

Personer med diabetes må være spesielt oppmerksomme på selv små sår, særlig på føttene. Disse kan utvikle seg til alvorlige problemer hvis de ikke behandles riktig og tidlig.

Selv om tradisjonelle kjerringråd kan være effektive for mindre sår, er det viktig å huske at moderne medisin tilbyr behandlinger som kan være nødvendige for mer alvorlige tilfeller. Vær derfor aldri redd for å oppsøke helsehjelp – det er bedre å være føre var enn etter snar.