Det finnes mange tips og råd som har gått i arv gjennom generasjoner når det gjelder å få fisk. Noen bygger på erfaring og kunnskap om natur og fiskevaner, mens andre er mer knyttet til flaks, overtro og en god blanding av håp og humor. Mange sverger til dem likevel, og for mange hører slike husråd like naturlig til fisketuren som stang og snøre. Her samles et knippe gamle kjerringråd som skal bidra til bedre fiskelykke.

Start dagen riktig

Et gammelt råd sier at fiskelykken begynner allerede når du står opp. Den som våkner i godt humør skal ha større sjanse for å få fisk enn den som står opp på feil fot. Å klage eller være i dårlig humør før avgang ble ansett som dårlig fisketegn, og enkelte hevdet til og med at man burde gå og legge seg igjen hvis morgenen startet dårlig.

Noen mente også at den første personen man møtte på vei til vannet eller havna kunne påvirke fangsten. Var det en kjent fisker med rykte for god fangst, kunne man puste lettet ut. Møtte man derimot en person som var kjent for å være uheldig med fiskelykken, da gjaldt det å snu og prøve igjen senere.

Ha med riktig følge

Det ble sagt at man ikke skulle fiske med folk som var lett stresset eller snakket for mye. Ro og tålmodighet var ikke bare bra for fisken, men også for stemningen. Enkelte trodde til og med at fisk kunne “føle” uro, og at pratmakere og utålmodige sjeler jaget fangsten bort.

Et annet morsomt råd er at kvinner på fisketur kunne bringe hell, så lenge de var i godt humør. I noen miljøer ble det heller påstått at kvinner om bord på båt kunne bringe uhell, mens andre mente det motsatte. Her var tradisjonene ulike, og mange tok dette mer som en humoristisk kommentar enn alvorlig regel.

Ikke fortell hvor du skal

Et velkjent råd blant fiskere var å ikke røpe hvor man skulle fiske. Ikke fordi man var redd for konkurranse, men fordi fisken kunne høre det og gjemme seg, ifølge gamle fortellinger. Mange ga derfor vage svar når naboen spurte hvor turen gikk, gjerne kombinert med et lurt smil og et lite nikk i en helt annen retning.

Kle deg etter lykken

Klær kunne også ha betydning. Noen mente at nye klær brakte uflaks, mens andre tok på seg en gammel skjorte som tidligere hadde vært med på gode fangstdager. Det fantes også skikker som sa at det brakte lykke å ha en rød detalj, for eksempel et lommetørkle eller en snor, siden rødt skulle lokke fisk og gi hell.

Enkelte fiskere knyttet også en spesiell knute på snøret som bare ble brukt for “heldige turer”. Hvordan knuten ble laget var ofte en godt bevart hemmelighet, og mange hevdet at hvis andre lærte den, mistet den effekten.

Forberedelse av utstyr

Før fisketuren kunne man legge snøret i en skål med saltvann natten før. Dette skulle gi bedre napp, særlig ved fiske i sjøen. Samtidig kunne man la kroker ligge sammen med en brødskive eller litt fiskeskinn, slik at “fiskelukt” satt seg.

Noen hadde som vane å spytte på kroken før den ble kastet ut. Dette var kanskje et av de mest utbredte kjerringrådene og ble gjort av mange av ren vane. Om det hjalp, var det ingen som kunne bevise, men det ble utført med en viss høytid av ivrige fiskere over hele landet.

Ta med riktig mat og drikke

Det var vanlig å ha med visse matvarer som skulle gi fiskelykke. En brødskive med brunost var populær, og enkelte mente at hvis man delte litt av nisten med vannet – for eksempel en brødsmule kastet ut med små bevegelser – kunne det lokke fisken. Å spise fisk på turen ble derimot sett på som uheldig, da det kunne signalisere til fisken at man allerede var fornøyd og ikke trengte mer.

Noen hadde fast drikke, gjerne kaffe eller varm kakao i termos, men unngikk alkohol før fangsten var sikret. Gamle fiskere sa ofte at “det skåles etter fangsten, ikke før”.

Bruk av naturtegn

Før moderne værvarsler kunne folk tolke himmel, vind og fugleliv for å spå fiskelykke. Lavtgående skyer og stille vann var gode tegn. Sjøfugl som stupte etter fisk, betydde at stimen var nær. Selv om dette bygger mer på observasjon enn overtro, ble det ofte omtalt som “tegn fra naturen” som skulle taes på alvor.

Et annet tegn var at hvis myggen var ekstra plagsom langs ferskvann på kvelden, kunne det tyde på at fisken også var aktiv. Så ubehagelig som mygg kan være, var det altså et godt varsel for fiskeren.

Første napp skal tas med ro

Mange gamle fiskere lærte bort at man ikke skulle dra til ved første napp. Man skulle gi fisken “tiden den trengte” for å feste kroken skikkelig. Dette rådet bygger mer på erfaringsbasert fisketeknikk enn magi, men ble likevel pakket inn i en slags ritual: “La den smake, la den tro, så trekker du når tiden er god.”

Ikke skryt for tidlig

En vanlig regel var å ikke si høyt at man trodde man kom til å få mye fisk. Skryt kunne jage fisken bort, mente man. Å være stille om egne forhåpninger var derfor både en ydmykhetstradisjon og et gammelt lykkeråd.

Skryt om fangst etter at fisken var i bøtta var derimot helt greit, og noen påstod at fisken kunne “høre” ros og stolt tone i stemmen og derfor gi ekstra napp resten av dagen.

Ikke lån bort utstyr

Et kjerringråd sa at man aldri måtte låne bort kroken eller favorittsluken. Ikke fordi utstyret kunne slites, men fordi man samtidig lånte bort fiskelykken sin. Hadde man først delt, kunne man risikere dårlig fangst resten av sesongen.

På samme måte skulle man ikke låne fisk fra andre for å late som om man hadde fått mer. Det kunne bringe dårlig fangst lenge etterpå, og noen mente til og med at det kunne “snu lykken i elva”.

Snakk vennlig til vannet

Det finnes gamle historier om fiskere som snakket lavt og vennlig til vannet eller konen til vannet, et begrep fra folketroen. Det var en måte å vise respekt for naturen og be om en god fangst. Selv om det høres eventyraktig ut, hadde det en rolig og fin funksjon: det fikk fiskeren til å senke skuldrene og være tålmodig.

Noen kastet en dråpe kaffe eller en liten brødsmule på vannet som et symbol på takk og velvilje fra naturens side. Et lite øyeblikk med stillhet og respekt før man startet fisket var en del av opplevelsen.

Ha et lykkebein eller en amulett

Det ble ofte brukt små lykketing. Et fiskebein, en fjær, en liten stein med hull i, eller en knute på en hyssing rundt håndleddet kunne følge fiskeren hver gang. Mange bar slike ting i lommen og rørte borti dem før første kast. Det ble sett på som en måte å “vekke” fiskelykken på.

Ikke gi opp for tidlig

Det ble sagt at hvis du pakket sammen for tidlig, ville fisken komme frem like etter at du hadde gått. Derfor var det viktig å gi det litt ekstra tid, selv når ingenting nappet. Noen mente at fisken testet tålmodigheten, og at bare den som holdt ut til slutt fikk fangsten.

Det kunne være godt selskap, en varm kaffe og litt småprat mens man ventet. Kanskje hadde ingen av rådene vitenskapelig grunnlag, men roen, gleden og forventningen ble ofte belønnet med et napp når man minst ventet det.

Og skulle man ikke få noe, var det likevel en fin dag ved vannet – og alltid en grunn til å prøve igjen.