Ugress dukker opp der du minst vil ha det. Plutselig står skvallerkål og annet problemugress og vifter med bladene midt i bedet du satte så pent i vår. Her finner du kjerringråd mot ugress som ikke krever laboratoriefrakk eller spesialutstyr, bare litt tålmodighet og ting de fleste har i skap og skur.

Først: Hvorfor virker noen enkle grep?

Ugress er planter med god tilpasningsevne. De trenger lys, vann og et sted å slå rot. Tar du bort ett av disse punktene, mister planten fotfestet. De fleste kjerringråd mot ugress handler om å kvele lys, forstyrre røtter eller utmatte planten til den gir opp.

Kartlegg hva du slåss mot

Skvallerkål sprer seg med rotnett som går på kryss og tvers. Brennesle trives der jorden er næringsrik. Løvetann kommer igjen fra en dyp pelerot om du ikke får med hele. Kjenn fienden, så vet du hvilket kjerringråd som passer.

Koking av vann – det enkleste middelet

Kokende vann rett på blad og rothals svir cellene. Hell forsiktig, særlig mellom heller og langs kantstein. Dette fungerer best på små planter og frøplanter. På skvallerkål må du gjenta flere ganger for å tappe røttene for kraft.

Eddikblanding til grus og stein

Eddik (7 %) blandet med litt oppvaskmiddel gir en seig væske som fester seg på bladene. Spray på tørre planter i sol. Vær forsiktig nær stauder og plener – syren skiller ikke mellom venn og fiende. Dette er et kjerringråd mot ugress i grusganger og innkjørsler, ikke midt i kjøkkenhagen.

Natriumbikarbonat (natron) på fuger

Dryss natron i fugene mellom heller, fei lett ned, og vann over. Basen forstyrrer pH på bladene og i topplaget av jorden. Effekten er moderat, men sammen med skraping holder det nede småspirer. Ikke bruk store mengder – salt er salt, og for mye påvirker jordlivet.

Salt? Ja, men med vett

Grovt salt rett på stubber av løvetann eller på mose i grusen kan hjelpe. Men salt blir liggende og ødelegger jordstrukturen. Skal du bruke dette, hold deg til punktbehandling og skyll ikke ut i plenen. Kjerringråd trenger ikke være snille mot alt, men de trenger ikke skade resten av hagen.

Dekke med papp og gressklipp

Legg papp (uten farget trykk) over et område med problemugress. Vann pappen, legg et lag gressklipp, løv eller flis oppå. Etter en sesong uten lys er mye svekket. Lag hull der du vil ha planter, og la resten være mørkt. Dette er en klassiker mot skvallerkål.

Jevn hakking i bedet

Små røtter liker ikke å bli kuttet, igjen og igjen. En skarp hakke eller en rotkniv gjør jobben. Hakk lett i overflaten hver gang du er ute uansett. Ti minutter her og der er et kjerringråd mot ugress som faktisk virker fordi du aldri lar ugresset samle krefter.

Kaffesump og bark som jorddekke

Kaffesump lukter ikke spesielt godt for alle småspirer. Strø et tynt lag rundt plantene du vil beholde. Dekker du jorden med bark eller flis, holder du lyset unna frøene. Ikke legg for tykt, da får plantene du liker også trøbbel med å komme opp.

Potetskiver mot løvetann – myten som faktisk har en kjerne

Noen legger en potetskive på løvetannroten for å kvele den. Effekten? Den råtner og kan skape et tett lokk. Men en potet til hver løvetann blir raskt tungvint. Bruk heller en rotuttrekker og fokuser på hele roten. Likevel, ideen viser poenget: lysstopping funker.

Kjerringråd mot ugress i plenen

En tykk og jevn plen gir lite plass til inntrengere. Klipp ikke for lavt, da får frøene lys. Strø litt sand og kompost, og så inn med frø på bare flekker. Bruk en rotfjerner på løvetann – det er nesten meditativt å dra opp røtter tidlig vår, når jorden er fuktig.

Gressklipp-te som jordforbedring

Legg gressklipp i en bøtte med vann, la det stå noen dager og rør. Den illeluktende suppa kan tynnes ut og helles rundt ønskede planter. Den lukter sterkt og kan virke avskrekkende på småspirer i nærheten. Husk hansker – det lukter fiskebrygge.

Svineblom og andre seige typer

Svineblom, åkertistel og annet seigt problemugress må du ofte grave dypt. Ta en smal spade, følg rota ned. Ikke la biter ligge igjen. Tørk røttene i sola før du kaster, så ikke røttene får en ny sjanse i komposten. Noen henger dem i et nett til de er knusk tørre.

Skvallerkål – den klassiske utfordringen

Røttene sprer seg horisontalt. Grav opp med rot, men ikke riv dem av – hver lille bit blir en ny plante. Er området stort, bruk pappmetoden. Har du bed med skvallerkål, sett ønskede planter i potter som graves ned, så røttene ikke møtes. Det er kjedelig, men effektivt på sikt.

Brennesle og hønsehirse – ugress som kan brukes

Brennesle kan spises og brukes til gjødselvann. Plukk med hansker før den går i frø. Hønsehirse i plenen dras lett opp i våt jord. Når du bruker plantene, føles det ikke som bortkastet arbeid, og du holder mengden nede.

Flammebrenner – rask, men bruk klokt

En propanbrenner kan svi småplantene på sekunder. Du trenger ikke brenne dem til aske, bare varme bladene til de kollapser. Pass på tørr vegetasjon, treverk og husvegger. Dette er ikke lek i juli-tørken. Bruk gjerne tidlig vår eller etter regn.

Hvitløk, løk og urtete som sprøytemidler?

Noen lager te av hvitløk og løk for å sprøyte på ugress. Lukten kan virke frastøtende, men dokumentasjonen er tynn. Bruk det heller på bladlus og soppangrep på roser. For ugress er de fysiske metodene sikrere.

Problemet med årlige frøplanter

Ugress som kommer fra frø hvert år – meldestokk, då og linbendel – er lettest å knekke. Hakk dem vekk før de setter frø. Legger du duk i kjøkkenhagen en uke tidlig vår, spirer frøene under duken. Løft av og fjern de spede plantene. En slags «falsk såing» som sparer deg arbeid senere.

Kompostering uten å gi ugresset ny sjanse

Komposten blir ikke alltid varm nok til å drepe frø og røtter. Problemugress bør du tørke eller fryse før du legger i komposten, eller levere som restavfall. Skvallerkål som er kokt i vann, kan trygt komposteres. Det er et kjerringråd mot ugress i komposten som hindrer uønsket comeback.

Tette sprekker i heller og mur

Fyll fuger med fugesand eller jorddekkeplanter. Der det er jord og lys, spirer noe. En sementblanding i store sprekker er drastisk, men effektivt. I mindre sprekker kan du presse inn mose, timian eller andre lave planter som tåler tråkk.

Når pollen flyr – det henger sammen

Mange ugressplanter bidrar til pollenplager. Har du allergi, er det lurt å holde kontroll på blomstringen. Et lite pollenråd kan være greit å ha i bakhånd hvis øynene renner etter en runde i hagen.

Rotfilter og gamle tepper som duk

Har du et gammelt juteteppe eller en presenning, kan disse brukes som midlertidig duk. Legg over området i noen uker. Når du fjerner det, kan du rake opp bleke spirer. Det er litt «geriljahage» over det, men raskt når du trenger en pause fra hakking.

Små redskaper som gjør jobben lettere

En god rotkniv, en løvetannstikker og en skarp hakke. Mer trenger du ikke. Holder du redskapene rene og tilgjengelige, er terskelen lav for å nappe opp noe på vei ut med søpla. Det er nesten alltid det hverdagslige, ikke det spektakulære, som virker best.

Tidspunkt er halve jobben

Vår og tidlig sommer er beste vindu. Plantene har brukt energi på å skyte blader, men har ennå ikke fylt opp lagrene. Tar du dem da, er effekten større. Sommeren gjennom handler det om vedlikehold og å ikke slippe taket.

En liten rutine du kan leve med

Sett av en fast liten økt i uka. Ti minutter med hakke, ti med plukking, fem med vannkoker og en runde med natron i fugene. Det høres nesten banalt ut, men slike kjerringråd mot ugress blir til vaner som holder problemugress i sjakk uten at du merker det store arbeidet.

Til slutt, et pust i bakken

Det er lett å stirre seg blind på hvert blad. Husk at hagen lever. Litt ugress er ikke verdens undergang. Men vil du ha kontroll, finnes det mange enkle, gamle triks som fortsatt gjør jobben – med en kanne, en hakke og litt tid.