Kjøkken og bad
Kjerringråd mot matsvinn
Før kjøleskapet fantes, kunne ingen kaste mat. Rådene fra den tiden er fortsatt de beste — og de handler like mye om hvordan du ser på maten som om hvordan du lagrer den.

En norsk husstand kaster mat for flere tusen kroner i året. Det er ikke fordi folk er slurvete — det er fordi vi har mistet en ferdighet. I generasjonene før fryseren var det å få maten til å vare en del av selve matlagingen, og barn lærte det uten at noen kalte det et råd.
De rådene finnes fortsatt. De handler om tre ting: hold maten kald og tørr, hold den unna hverandre, og bruk sansene i stedet for datostempelet.
«Best før» er ikke «dårlig etter»
Det er to helt forskjellige merker i norske butikker, og forskjellen er verdt penger.
«Best før» er en kvalitetsgaranti. Melk, egg, mel, ris, hermetikk og syltetøy er som regel helt fint lenge etter — se, lukt og smak.
«Siste forbruksdag» står på fersk kjøtt, kylling og fisk, og er en sikkerhetsgrense. Den skal du følge.
Rådene mot matsvinn
Lukt, se og smak før du kaster
Det viktigste rådet, og det eneste som virkelig monner.
Melk som har gått over «best før» blir sur på lukten lenge før den blir farlig. Egg som synker i et glass vann er ferskt, egg som flyter er gammelt. Yoghurt med litt væske på toppen er bare yoghurt.
Dette er ikke et påfunn — «best før» ble innført for å beskrive kvalitet, ikke sikkerhet. Sansene dine er bedre kalibrert enn du tror.
Poteter og løk skal ikke ligge sammen
Et gammelt kjellerråd som mange har hørt uten å vite hvorfor.
Løk avgir fuktighet og gasser som får poteter til å spire raskere. Begge skal ligge mørkt, kjølig og tørt, men hver for seg. Poteter i papirsekk eller kasse, løk i et nett der luften kommer til.
Mer om spiring i Kjerringråd for å unngå at poteter spirer.
Epler ødelegger naboen
Epler, bananer, tomater og avokado avgir etylen, en gass som modner alt i nærheten raskere.
Det er derfor et eple i posen med harde avokadoer gjør dem myke på et døgn — og det er derfor et eple i grønnsaksskuffen ødelegger salaten på tre dager.
Bruk det med vilje: eple sammen med det som skal modnes, eple langt unna det som skal vare.
Sett urter og asparges i vann som en blomsterbukett
Persille, koriander, dill og asparges holder seg dobbelt så lenge stående i et glass med litt vann i kjøleskapet.
Klipp av en centimeter nederst først, akkurat som med snittblomster — og av samme grunn. Sett en pose løst over toppen.
Basilikum er unntaket: den skal stå på benken, ikke i kjøleskapet. Den tåler ikke kulde.
Tørt brød er ikke ødelagt brød
Brød som har blitt hardt er tørt, ikke dårlig. Det er to forskjellige ting.
Dryss litt vann på skorpen og sett brødet i ovnen på 180 grader i fem minutter, så er det nesten som nybakt igjen. Skal det brukes samme dag, hold deg til dette. Ellers: skjær i terninger og stek i olje til krutonger, riv til rasp, eller lag arme riddere.
Brød hører ikke hjemme i kjøleskapet. Der blir det gammelt raskere enn på benken. Fryseren er derimot perfekt.
Slappe grønnsaker i isvann
Gulrøtter, selleri og reddiker som har blitt myke og bøyelige er bare uttørket.
Legg dem i kaldt vann med isbiter i en halvtime. De trekker til seg vann og blir sprø igjen. Det samme gjelder salat som har lagt seg — dypp bladene i isvann og tørk dem.
Et av de mest overraskende gamle rådene, og et av dem som virker best.
Frys i porsjoner, og skriv på
Fryseren er den eneste virkelig store gevinsten, og den er nesten alltid underbrukt.
Del i porsjoner du faktisk kommer til å bruke, ikke i store klumper. Skriv hva og dato på hver pose — uten det ender det som et arkeologisk funn om et halvår.
Nesten alt tåler frysing: brød, ost i biter, melk, kokte bønner, urter i isbitform med olje, ferdig kokt ris. Poteter og salat gjør det ikke.
Sitron eller vann over avskåret avokado
Det klassiske rådet mot brunfarge på avokado, eple og banan.
Sitronsaft på snittflaten bremser oksidasjonen, og det virker. Enda bedre for avokado: legg halvdelen med snittflaten ned i en skål med vann i kjøleskapet.
Steinen i, som mange sverger til, hjelper bare der den ligger — resten av flaten blir brun uansett.
Sukkerbit i brødboksen
Et gammelt husråd: en sukkerbit eller en potetbit i brødboksen holder brødet mykt.
Tanken er at sukkeret trekker til seg fuktighet og gir den fra seg igjen. Dokumentasjonen er ikke-eksisterende, men det er ufarlig, og en tett brødboks gjør uansett nytten.
Mugg på ost er ikke alltid uskyldig
Her går et viktig skille som mange gamle råd er upresise om.
På hard ost kan du skjære bort en god centimeter rundt muggflekken og spise resten. Muggen kommer ikke langt inn i en fast masse.
På myk ost, syltetøy, brød, yoghurt og frukt skal alt kastes. Det du ser er bare toppen — trådene går gjennom hele. Det gamle rådet om å skrape av syltetøyet og spise resten hører hjemme i en tid uten alternativer.
Ett unntak fra alle råd
Har mat stått i romtemperatur i mer enn to timer, gjelder ingen av rådene over — særlig ikke for ris, kylling, kjøtt, fisk og retter med egg eller fløte. Kjøl ned raskt, eller kast. Bakterier lager ikke alltid lukt.
Der pengene faktisk ligger
Det er lett å tro at matsvinn handler om restemiddager. Det gjør det ikke. Det aller meste som kastes i norske hjem er brød, grønnsaker og meieriprodukter — ting som ble kjøpt med en god intensjon og aldri brukt.
Derfor er det beste rådet av alle ikke på listen over: se i kjøleskapet før du drar i butikken, ikke etter.
Beslektede råd
- Kjerringråd mot vond lukt i kjøleskap og fryser — når kjøleskapet begynner å lukte
- Kjerringråd for å ta vare på bæra og lage syltetøy — bær, sylting og henting
- Kjerringråd for å unngå at poteter spirer — potetene i kjelleren
- Smarte måter å oppbevare tingene dine på — orden og lagring ellers i huset
- Kjerringråd for å holde snittblomster friske lenger — samme prinsipp, andre stilker





