Kjerringråd for strekfrie vinduer

Vask aldri i direkte sol eller varme

Den viktigste enkeltregelen som finnes. Sol og varme tørker vaskevannet for fort, og det som tørker for fort tørker ujevnt — og ujevn tørk er nettopp det en stripe er.

Velg en overskyet dag, eller vask formiddagssiden av huset på ettermiddagen og omvendt. Vinduer i skygge blir blanke hver gang.

Avispapir til poleringen

Det gamle trikset som fortsatt slår mikrofiberkluten på mange kjøkken: poler det siste laget med krøllet avispapir i stedet for klut eller papir.

Trykksverten er lett slipende og gir ikke fra seg lo, og papiret suger opp fuktighet uten å etterlate fibre. Bruk hansker om du ikke vil ha sverte på fingrene, og gni i sirkler til papiret er tørt.

Vann, oppvaskmiddel og en skvett eddik

Grunnoppskriften: en liter lunkent vann, en dråpe oppvaskmiddel og en skvett eddik i en sprayflaske. Se hvorfor eddik gjør nytten her — den løser opp fettfilm fra matos og fingermerker som vann alene ikke tar.

Har kjøkkenvinduet en fastere fettfilm fra stekeos, bytt eddiken med en teskje natron oppløst i det varme vannet i stedet. Natron er basisk og tar fett bedre enn syre gjør — se når du skal bruke hva.

Spray tynt, ikke gjennomvått. For mye væske er den vanligste årsaken til striper i seg selv.

Nal ovenfra og ned, i S-mønster

Sett bladet øverst i hjørnet, dra ned i en jevn S-bevegelse, og tørk bladet med en klut mellom hvert drag. Tørk kanten av rammen etter hvert drag så det ikke drypper tilbake på glasset.

Det er teknikken vindusvaskere faktisk bruker, og den er verdt å øve på — den tar halvparten av tiden en klut gjør, med bedre resultat. Velg en nal med et blad som er litt bredere enn ruta er høy, så slipper du å dele hver rute i flere drag.

Litt maisstivelse i vaskevannet

Et gammelt glansråd: rør inn en teskje maisstivelse (Maizena) i vaskevannet før du sprayer.

Stivelsen legger igjen en mikroskopisk, jevn film som gir ekstra glans og gjør at støv fester seg langsommere etterpå. Ujevn effekt — fungerer best på allerede rene vinduer, ikke på de virkelig skitne.

Ikke vask vinduer i minusgrader

Vann fryser til is på glasset før det rekker å tørke, og bruker du varmt vann på iskaldt glass, kan temperatursjokket sprekke ruta — særlig eldre enkeltglass.

Vent til et par plussgrader, eller vask innsiden og la utsiden vente til tøvær.

Sjekk kluten din, ikke bare midlene

En mikrofiberklut vasket med skyllemiddel eller sammen med håndklær med tekstilmykner, legger igjen en fettfilm på glasset som gir striper uansett hvor godt du sprayer.

Vask vindusklutene for seg, uten skyllemiddel, og la dem lufttørke. Bruk gjerne to kluter i rundgang — en til såpevannet, en tørr til poleringen — så unngår du å dra rundt på samme fettfilm hele ruta.

Puss karmen og falsen først

Den glemte forutsetningen. Er karmen full av støv, døde fluer og gammel kalk, faller noe av det ned i vaskevannet mens du jobber — og da drar du det utover glasset i neste drag.

En gammel malerpensel eller tannbørste langs falsen før du våtvasker sparer deg for halve etterarbeidet.

Et brukt tørkeark holder glasset rent lenger

Når vinduet er tørt og blankt, gni raskt over med et brukt tørkeark fra tørketrommelen. Det legger igjen et nesten usynlig lag som demper statisk elektrisitet — og statisk er nettopp det som drar støv og lo mot glasset mellom hver vask.

Skyll gjerne av med rent vann til slutt

Har vinduet mye gammel skitt eller kalk, gi det en ekstra runde med bare rent vann og nal etter selve vaskerunden. Det fjerner rester av oppvaskmiddel før de rekker å tørke inn og danne en ny, tynn film som fanger støv.

Vask vinduene til skjærtorsdag

En skikk mange norske husstander fortsatt følger: hele huset, vinduene inkludert, skal være pusset før påske for at året skal bli godt.

Vinduene bryr seg naturligvis ikke om kalenderen — men som en fast påminnelse om å faktisk ta tak i dem to ganger i året, er skikken vanskelig å slå.