Kjerringråd for å holde støpejernspanna i form

Rengjør mens pannen er lun

Skyll pannen i varmt vann rett etter bruk, mens den fortsatt har litt varme igjen. Rester løsner da med en børste eller svamp uten at du trenger å skrubbe.

Vent til pannen er kald og gjenstridig, og jobben blir tre ganger så tung.

Litt oppvaskmiddel ødelegger ikke pannen

En myte som lever i beste velgående: at selv en dråpe oppvaskmiddel «tar bort» patinaen. Det stemmer ikke — patina er polymerisert olje, ikke et lag fett, og tåler et kjapt vask med litt såpe og varmt vann helt fint.

Det som faktisk skader den, er lang bløtlegging og oppvaskmaskin, ikke en dråpe oppvaskmiddel på svampen.

Natron mot klissete rester

Har noe klistret seg fast uten å være direkte svidd — sukkerholdig saus, karamellisert løk — strø litt natron i den varme, tomme pannen og gni med en fuktig klut eller myk børste.

Natron er basisk og tar fett og sukker uten å ripe opp patinaen slik stålull gjør. Skyll, tørk, og olje inn som vanlig.

Tørk med én gang, og ettervarm den

Tørk pannen grundig med et håndkle, sett den så på platen på lav varme i ett minutt. Restfuktighet i porene i jernet fordamper, og du unngår rustflekker som ellers dukker opp i løpet av natten.

Olje inn mens den er varm

Mens pannen fortsatt er varm fra tørkingen, gni inn et tynt lag nøytral olje med et tørkepapir — bare nok til at overflaten så vidt glinser, ikke så mye at det blir klissete. Tørk av synlig overskudd.

Dette laget er det som holder rusten unna til neste gang du bruker pannen.

Bygg patina med bruk, ikke med prosjekter

Den beste måten å holde en støpejernspanne i form på, er ganske enkelt å bruke den ofte til steking med fett — bacon, kjøttdeig, stekt løk.

Hver runde legger et nytt, usynlig lag olje som herder inn i overflaten. En panne som brukes ukentlig, tar bedre vare på seg selv enn en som får en stor rens én gang i året.

Redde en gammel, rusten panne

Loppemarkedsfunn med rust over hele overflaten er ofte lettere å redde enn de ser ut. Skrubb rusten løs med stålull eller en grov svamp under rennende vann — dette er unntaket der litt kraftigere skrubbing er greit, fordi pannen uansett skal reinnbrennes.

Er rusten hardnakket, kan pannen unntaksvis stå en time i eddikvann — halvt vann, halvt eddik — men aldri lenger, og aldri over natten. Syren løser rusten fort, men går den løs på selve jernet også om den får stå for lenge.

Tørk grundig, gni inn et tynt lag olje over hele pannen, innvendig og utvendig, og sett den opp-ned i ovnen på 220 grader i en time med en bakeplate under til å ta imot dryppet. Gjenta to–tre ganger for en jevn, ny patina.

Ikke la syrlig mat stå lenge i pannen

Tomatsaus som putrer i en time, eller vin som reduseres ned, bryter ned patinaen over tid og kan gi maten en svak metallsmak. Se syre mot base for hvorfor.

En rask oppdeglasering med vin er sjelden noe problem — det er de lange, syrlige grytene som sliter på pannen.

Ikke stable den våt eller fuktig

Panner som stables mens de er fuktige, eller som oppbevares i et skap under vasken med dårlig luft, ruster i skjulte flekker mellom stablene. Legg et tørkepapir eller en klut mellom hver panne, og oppbevar dem tørt.

En ny panne må «innvies» med timevis steking av flesk

En gammel forestilling om at en ny støpejernspanne må «tøyles» med en lang, seig prosess før den er brukbar.

De fleste panner som selges i dag, kommer allerede forhåndsbrent fra fabrikken. Noen runder med vanlig steking gjør like god nytte som timer med flesk — pannen bryr seg ikke om ritualet, bare om fettet.