Hud
Kjerringråd mot frostskader og forfrysninger
Hvite, følelsesløse fingertupper etter en dag ute. Her er rådene — og her er det gamle rådet som gjør reell skade.
Forfrysninger rammer det som er lengst ute: fingertupper, tær, ører, nesetipp og kinn. Første tegn er at huden blir hvit eller gulhvit, kald og hard, og at følelsen forsvinner.
Dette er en av de få artiklene på dette nettstedet der det viktigste vi har å si, er hva du ikke skal gjøre — for det mest utbredte gamle rådet mot forfrysninger er direkte skadelig.
Aldri gni med snø
Det gamle rådet om å gni forfrossen hud med snø har vært gitt i generasjoner. Det er feil, og det gjør skade.
Forfrossent vev er fylt av iskrystaller. Gnir du på det, river krystallene i stykker cellene rundt seg, og en overflatisk skade blir dypere. Snøen kjøler dessuten ytterligere ned det som allerede er for kaldt.
Gni ikke i det hele tatt — verken med snø, hender eller håndkle. Varm forsiktig i stedet.
Rådene som virker
Inn i varmen, og få av vått tøy
Første tiltak alltid. Vått er verre enn kaldt — fuktighet leder varme bort fra kroppen mange ganger raskere enn luft.
Av med våte sokker, hansker og sko. På med tørt.
Kroppsvarme mot lette forfrysninger
Det gamle og gode rådet: hendene i armhulene eller i lyskene, en annens hender rundt ørene, kalde tær mot en varm mage.
Kroppsvarme er den perfekte temperaturen — den kan ikke bli for varm. For hvite fingertupper etter en skitur er dette som regel alt som trengs.
Lunkent vann, 37–39 grader
For mer omfattende forfrysninger: legg det forfrosne i vann som kjennes lunkent — ikke varmt — på en frisk hånd.
Hold det der i 20–30 minutter, og etterfyll med lunkent vann etter hvert som det kjølner. Huden skal bli rød og myk igjen.
Test alltid temperaturen med en frisk kroppsdel. Forfrossen hud kjenner ingenting, og det er slik brannskader oppstår oppå frostskader.
Ikke bruk direkte varme
Peis, varmeovn, hårføner, varmepute, motorvarme eller bål.
Sterk varme mot vev uten følelse gir brannskader du ikke merker før det er gjort. Dette er den nest vanligste feilen etter snøgniingen.
Smertestillende når det tiner
Oppvarmingen gjør vondt — ofte mye vondt. Det er faktisk et godt tegn: det betyr at nervene lever.
Paracetamol eller ibuprofen hjelper gjennom den fasen.
Ikke tin opp hvis du må ut igjen
Et viktig og lite kjent råd fra fjellet: vev som tiner og fryser om igjen, får langt større skade enn vev som holdes frosset til du er i sikkerhet.
Er du langt fra hjelp og må gå videre i kulda, hold det dekket og varmt — men ikke start oppvarming du ikke kan fullføre.
Ikke bruk alkohol for å varme deg
Det klassiske dramrådet, og et av de farligste vinterrådene som finnes.
Alkohol utvider blodårene i huden, så du kjenner deg varmere — mens kroppen taper varme raskere. Det har kostet liv i norsk fjellheim.
La blemmer være
Danner det seg blemmer etter oppvarming, skal de ikke stikkes. Huden over er en steril beskyttelse.
Dekk løst med rent kompress, og hold området i ro og høyt.
Forebygg: vott framfor hanske, ull og luftig sko
Votter er varmere enn hansker fordi fingrene varmer hverandre. Ull framfor bomull, og alltid tørt.
Og det mest oversette: for stramme sko gir kalde føtter. Klemmer skoen med tykk sokk, får du dårligere sirkulasjon og fryser mer. Se rådene mot kalde hender og føtter.
Følg med på hverandre
Du ser ikke egne kinn og eget nesetipp. Det er derfor forfrysninger i ansiktet oftest oppdages av noen andre.
Se på hverandre for hvite flekker på tur. Vind gjør at det går mange ganger raskere enn temperaturen alene tilsier.
Gni med kamferolje eller sprit
Gamle råd som fortsatt sirkulerer.
Begge er gniing, som er det du ikke skal gjøre — og sprit på huden kjøler ned når det fordamper. Bruk kroppsvarme.
Når du må til lege
Søk hjelp ved: hud som blir blå, grå eller svart, huden som er hard som voks og ikke myknes ved oppvarming, blemmer med blodig innhold, manglende følelse etter at området er varmet opp, eller forfrysninger som dekker større områder.
Ring 113 ved mistanke om nedkjøling av hele kroppen: kraftig skjelving som går over i at skjelvingen stopper, sløret tale, forvirring, snubling og likegyldighet. Det er et alvorlig faresignal — den som slutter å skjelve og blir apatisk, er alvorlig nedkjølt.
Har du diabetes eller nedsatt sirkulasjon, skal forfrysninger alltid vurderes av lege.
Beslektede råd
- Kjerringråd mot kalde hender og føtter — når det er kaldt uten å bli skade
- Kjerringråd mot brannsår — skade av varme
- Kjerringråd mot vintertørr hud — vinterhud
- Kjerringråd mot sprekker i hælene — tørr og sprukken hud om vinteren
- Kjerringråd mot is på bilruter — mer vinterberedskap
