Kjøkken og bad
Kjerringråd for å rense stekeovnen
Søndagssteken satte fettsprut på ovnsbunnen, og nå er det brent fast for godt. Her er de gamle knepene mot en skitten stekeovn — og grensene du bør kjenne før du griper til sprayflasken.

Stekeovnen er et av rommene på kjøkkenet som samler mest motstand mot å bli tatt fatt på. Den er stor, den er varm akkurat når du trenger den mest, og fettsvidd i bunnen lukter vondt lenge før hele jobben er gjort. Er det gått lenge siden sist, kan lukten av gammelt fett henge igjen i hele boligen neste gang du forvarmer til 220 grader.
De fleste griper rett til en sprayflaske med advarselstrekant på lokket. Det virker, men det er verken det eneste som virker eller nødvendigvis det beste — særlig ikke hvis ovnen din er en av de nyere, selvrensende modellene.
Stekeovner har nemlig endret seg mer enn kjøkkenkjemien de siste tiårene. Noen har katalytiske vegger som «spiser» fett av seg selv, andre har et pyrolyseprogram som brenner alt til aske. På dem gjør de gamle rådene mer skade enn nytte enkelte steder — se advarslene lenger ned før du går løs.
Rådene mot fett og svidde rester
Salmiakk i en skål over natten
Rådet folk sverger til når ovnen er virkelig ille. Varm ovnen til rundt 50 grader, slå den av, sett inn en ildfast skål med en desiliter salmiakk, lukk døra og la stå til morgenen etter.
Dampen løser opp selv gammelt, svidd fett slik at det nesten tørker av med en fuktig klut. Luft grundig før du bruker ovnen igjen, og bruk hansker når du tørker — salmiakk er sterkt og lukter deretter.
Natronpasta på bunn og vegger
Bland natron med litt vann til en tykk grøt, smør den utover ovnsbunnen og de nederste veggene, og la den stå i minst en time — gjerne over natten på det verste.
Tørk av med en fuktig klut. Natron er basisk og går løs på fett på samme vis som mot innbrent i gryter og panner. Ingen sterk lukt, og skånsomt mot de fleste overflater.
Ristene i badekaret
Fyll badekaret med så varmt vann som ristene tåler, tilsett et par oppvasktabletter eller et halvt glass natron, og la ristene ligge i et par timer — eller over natten på det verste.
Skrubb med en grov svamp etterpå. Enzymene og de basiske stoffene løser fett langt bedre enn du klarer over kjøkkenbenken med børste alene.
Sitron og damp løsner skorpen
Skjær en sitron i skiver, legg dem i en ildfast form med litt vann, og sett formen inn i ovnen på 150 grader i tjue minutter.
Dampen mykner opp fastbrente rester slik at de er lettere å tørke bort etterpå. Svakere enn salmiakk, men lukter langt bedre — og et godt førstevalg på lettere skitt.
Ovnsglasset med natron og plastfolie
Smør natronpasta på innsiden av glasset, dekk med en fuktig klut eller plastfolie slik at pastaen ikke tørker inn, og la den sitte i 15–20 minutter.
Tørk av med en fuktig klut og poler med en tørr til slutt. Enkelt, billig, og det tar de fleste svidde sprutmerkene på glasset.
Ikke legg aluminiumsfolie i ovnsbunnen
Et utbredt knep for å slippe å vaske selve bunnen — men mange produsenter fraråder det direkte. Folien kan reflektere varme mot elementet og skade emaljen, og den hindrer luftsirkulasjonen ovnen er bygget for.
Bruk heller en løs bakeplate eller ildfast form under det som lekker, og løft den ut og vask den for seg.
Eddikdamp løser fettet
Går igjen i utallige rengjøringstips, og høres logisk ut siden eddik løser så mye annet.
Problemet er at fett er basisk, ikke surt — og eddik er en dårlig fettløser. Bruk natron eller salmiakk i stedet, så slipper du både lukten og skuffelsen.
Tørk av dørpakningen
Gummilisten rundt ovnsdøra sørger for at varmen holder seg inne — er den skitten eller full av matrester, bruker ovnen lenger tid og mer strøm på å holde temperaturen jevn.
Tørk langs hele pakningen med en fuktig klut og litt oppvaskmiddel et par ganger i året. Er den stiv, sprukket eller løs i festet, kan den som regel bestilles og byttes selv, uten verktøy eller fagfolk.
To advarsler før du går løs på ovnen
Bland aldri eddik med en klorbasert ovnsrens. Har du sprayet med klorin, skyll grundig og la ovnen lufte helt ut før du eventuelt tørker over med eddikvann etterpå. Sammen utvikler de klorgass — det gjelder ovnsveggen like mye som badevasken.
Bruk aldri ovnsrens på katalytiske eller selvrensende ovnsvegger. Disse veggene har et porøst belegg som er laget for å brenne opp fett ved høy varme av seg selv. Skuremidler og sterk ovnsrens tetter porene i belegget og ødelegger effekten permanent — og da må hele ovnsinnsatsen skiftes.
Selvrensende ovner: hva de faktisk gjør
Har ovnen din et pyrolyseprogram, brukes de fleste rådene over sjelden i det hele tatt — programmet varmer ovnen til over 400 grader og brenner alt organisk til fin aske du bare feier ut etterpå. Sjekk bruksanvisningen; noen modeller krever at du tar ut ristene først.
Katalytiske vegger jobber saktere og i bakgrunnen hver gang du steker på over 200 grader, men de blir aldri helt rene av seg selv og trenger et lett tørk med en fuktig klut innimellom — bare ikke med noe skurende. Et pyrolyseprogram bruker dessuten mye strøm, så de fleste produsenter anbefaler å kjøre det noen få ganger i året — ikke som fast rutine etter hver middag.
Har du en helt vanlig ovn uten noen av delene, er det ovnsbunnen, glasset og ristene som trenger håndarbeidet — og med rådene over tar det en formiddag i stedet for en hel dag.
Beslektede råd
- Kjerringråd for å rense mikrobølgeovnen — det andre kjøkkenapparatet med fastbrente rester
- Kjerringråd mot innbrent i stekepanne og gryter — samme fettkjemi, mindre flate
- Kjerringråd for å rense grillen — utendørs versjon av samme jobb
- Kjerringråd for å rense kjøkkenvifta — fettfilteret over ovnen
- Eddik vs. bakepulver: Når brukes hva? — når du skal bruke syre, når du skal bruke base





