Smerter og verk
Kjerringråd ved forstuet ankel
Foten vrir seg på en kantstein, og innen kvelden er ankelen dobbelt så stor. De første to døgnene avgjør mye — og der er de gamle rådene fortsatt gode.
En forstuing skjer på et halvt sekund. Foten setter seg feil på en kantstein, i en trapp, på en rot i skogen — og leddbåndene på utsiden av ankelen strekkes lenger enn de tåler. Det svulmer opp i løpet av timer, og blir blått i løpet av et døgn.
De gamle rådene mot dette er blant de mest fornuftige på hele nettstedet, rett og slett fordi de handler om noe helt konkret: å begrense hevelsen mens skaden er fersk. Jo mindre væske som samler seg de første to døgnene, jo raskere kommer du deg.
Er det brudd?
Ta kontakt med legevakt samme dag ved:
- at du ikke klarer å belaste foten i det hele tatt — ikke fire skritt, selv haltende
- tydelig ømhet rett på selve ankelknoken, bak på beinkanten
- at ankelen ser skjev ut, eller at noe føles løst
- nummenhet, prikking, eller at tærne blir kalde og bleke
- at det smalt hørbart da det skjedde
- barn med ankelskade — vekstsonene tåler mindre enn voksne leddbånd
Kraftig hevelse alene betyr ikke brudd, og lite hevelse utelukker det ikke. Er du i tvil, få det røntget.
Rådene ved forstuing
Is, men aldri direkte på huden
Det første og viktigste rådet. Kulde trekker sammen blodårene og begrenser hvor mye væske som lekker ut i vevet.
Isbiter i en pose, eller en pose frosne erter, med et tynt håndkle mellom is og hud. Femten til tjue minutter, så minst en time pause. Gjenta gjennom det første døgnet.
Is rett på huden gir frostskade på under ti minutter. Det er den vanligste feilen folk gjør med et ellers riktig råd.
Opp med foten — høyere enn hjertet
Legg deg ned med foten på to–tre puter. Ikke bare opp på en krakk.
Dette er det samme prinsippet som mot Kjerringråd mot hovne bein og føtter: væsken renner nedover, og da må foten være øverst. Å ha foten høyt det første døgnet gjør mer for hevelsen enn de fleste tror.
Elastisk bind, stramt nok til å kjennes, løst nok til å glemmes
Kompresjon holder hevelsen i sjakk mellom isøktene.
Vikle fra tærne og oppover, med jevn overlapping. Kjenner du pulsslag i foten, blir tærne kalde eller nummen — da er det for stramt. Ta det av om natten.
Et vanlig elastisk bind fra apoteket gjør jobben. En gammel ullsokk gjør det ikke.
Begynn å bevege den tidlig
Her har rådene endret seg, og det er verdt å vite.
Gammel lærdom var full ro i en uke. I dag vet vi at det motsatte er bedre: forsiktig bevegelse innenfor smertegrensen fra dag to eller tre gir raskere tilheling og mindre stiv ankel etterpå.
Sitt og tegn bokstavene i alfabetet med stortåen. Belast så mye du klarer uten at det gjør vondt. Vondt er grensen, ikke målet.
Ikke varme, ikke alkohol, ikke massasje det første døgnet
Alle tre gjør nøyaktig det du prøver å unngå: de utvider blodårene og øker hevelsen.
Varmt bad, badstue, gnaging med varmende salve og en dram «for å ta smerten» hører alle til de gamle rådene som gjør skade her. Varme er bra — men fra dag tre eller fire, når hevelsen har lagt seg.
Arnikasalve
Det mest brukte husrådet mot blåmerker og forstuinger i hele Nord-Europa.
Dokumentasjonen er sprikende, men salven er ufarlig på hel hud og mange opplever at ømheten gir seg raskere. Aldri på åpne sår, og ikke på barn under ett år.
Kålblad rundt ankelen
Et gammelt norsk råd: knus grove kålblad med en kjevle og legg dem rundt leddet under et bind, gjerne over natten.
Ingen dokumentert effekt på selve skaden. Men kaldt kålblad er kjølig, fuktig og former seg etter leddet — og noe av det gamle rådets virkning er trolig akkurat det.
Rått kjøtt eller en kald skje
Det klassiske filmrådet, brukt mot både blåveis og forstuinger.
Det virker bare i den grad det er kaldt, og en pose frosne erter er både renere og kaldere. Rått kjøtt på huden er dessuten en bakterierisiko man ikke trenger.
Regelen for de første to døgnene
Kulde, høyt leie og lett kompresjon. Ingen varme, ingen alkohol, ingen hard massasje. Fra dag to–tre: begynn å bruke foten igjen, forsiktig.
Når det tar tid
De fleste forstuinger av mild grad er brukbare igjen på halvannen til to uker, men ømhet og litt hevelse kan henge i flere måneder. Det er normalt og ikke tegn på at noe er galt.
Er ankelen fortsatt tydelig hoven og ustø etter fire–seks uker, eller vrir du den lett om igjen på ujevnt underlag, bør du få den vurdert. Balansetrening — stå på ett bein, gjerne med lukkede øyne — er det som hindrer at det skjer igjen, og det er den delen folk hopper over.
Beslektede råd
- Kjerringråd mot hovne bein og føtter — hevelse som ikke kommer av skade
- Kjerringråd mot leddsmerter — verk i ledd over tid
- Kjerringråd mot frossen skulder — når et ledd stivner
- Kjerringråd mot stiv nakke — samme prinsipp, annen kroppsdel
- Kjerringråd mot brannsår — når kulde også er førstehjelp
