I hagen

Kjerringråd mot nattefrost på nyplantede vekster

Alt er satt ut i mai, og så kommer det to kuldegrader natt til torsdag. Her er de gamle knepene som redder plantene.

Publisert 30. juli 2026Oppdatert 30. juli 2026Hage og uteliv

Frostdekket plante med stjerneformede blader i gyllent morgenlys

Mai er hagens grusomste måned. Sola varmer, alt vil ut, og så kommer det en klar natt med vindstille og to kuldegrader — og tomatplantene, squashen og de nyutsatte sommerblomstene er svarte om morgenen.

Rådene mot dette er gamle og gode, og de bygger på noe fint: kunnskap om når frosten kommer, og hvordan man holder varmen i bakken.

Slik ser du at frostnatta kommer

Bøndene visste dette lenge før noen hadde værapp. Faren er størst når tre ting inntreffer samtidig:

Klar himmel, vindstille og tørr luft. Da stråler varmen fra bakken rett ut i verdensrommet, og temperaturen ved jordoverflaten blir flere grader lavere enn den termometeret på veggen viser.

Er det skyer eller vind, er faren mye mindre. En overskyet natt på null grader er tryggere enn en klar natt på fire.

Rådene som redder natta

Gammelt og godtRåd 1

Dekk til med noe som puster

Fiberduk, gammelt sengetøy, aviser, papp, tomme blomsterpotter, spann.

Poenget er ikke isolasjonen i materialet — det er å fange varmen som stiger opp fra jorda, og hindre at den stråler bort. Selv et tynt lag laken gir to–tre grader.

Legg det på før sola går ned, mens det ennå er varme i bakken. Ta det av om morgenen når sola er kommet.

Vær forsiktigRåd 2

Ikke legg plast direkte på plantene

Den vanligste feilen. Plast leder kulde godt, og der plasten ligger inntil bladene, blir det frostskade i et mønster som følger folden.

Skal du bruke plast, sett det over bøyler eller stokker med luft mellom. Og fjern det tidlig om morgenen — plast i sol koker plantene.

Gammelt og godtRåd 3

Vann godt kvelden før

Et gammelt råd som virker mot intuisjonen: fuktig jord holder varmen bedre enn tørr.

Vann tidlig på ettermiddagen, ikke om kvelden, slik at bladene er tørre når kulden kommer. Fuktig jord kan gi en grad eller to — nok til å avgjøre saken.

Gammelt og godtRåd 4

Ikke sett ut for tidlig

Det billigste og mest oversette rådet.

Frostfri natt kommer sent i Norge — i innlandet ofte ikke før i juni. Å vente to uker koster deg to uker vekst. Å plante for tidlig koster deg hele planten.

Gammelt og godtRåd 5

Herde plantene før de settes ut

Planter som har stått lunt inne, tåler ingenting. Sett dem ut noen timer om dagen i en ukes tid, litt lenger hver dag, før de plantes.

Det er kanskje det viktigste rådet av alle, og det som skiller den erfarne fra nybegynneren.

Gammelt og godtRåd 6

Vann om morgenen etter frostnatta

Har planten fått frost, kan lunkent vann på jorda om morgenen hjelpe den å tine sakte og komme seg.

Og ikke kast den samme dag. Mange planter som ser døde ut om morgenen, kommer tilbake fra roten — vent et par uker før du gir opp.

Gammelt og godtRåd 7

Bruk hagens varme steder

Sørveggen på huset, en mur, en stor stein, en asfaltert plass. Alt som lagrer varme om dagen, gir den ut om natten.

De mest utsatte plantene skal stå der. Det laveste punktet i hagen er derimot det kaldeste — kald luft renner nedover og samler seg i groper.

Verdt et forsøkRåd 8

Vannbøtter mellom plantene

Et gammelt drivhusråd: svarte bøtter eller dunker med vann mellom plantene.

Vannet varmes opp om dagen og avgir varme om natten. Virker best i drivhus og under duk, der varmen ikke bare forsvinner.

Ren folketroRåd 9

De tre kalde herrer og «jomfruen»

Gammel europeisk skikk knyttet til bestemte helgendager i mai, som skulle varsle de siste frostnettene.

Datoene stemmer ikke for Norge, og de stemmer ikke fra år til år. Men den underliggende observasjonen er helt reell: mai har en kaldperiode etter at det har vært varmt — og bøndene som la merke til det, hadde bedre avling enn dem som ikke gjorde det.