I hagen
Kjerringråd for å holde fugler unna bærbuskene
Kirsebærtreet er tømt tre dager før du hadde tenkt å plukke. Her er de gamle skremmerådene — og det ene som faktisk fungerer.
Det er en egen form for skuffelse å gå ut med bøtta og finne et tomt kirsebærtre. Stær kan tømme et bærtre i løpet av en formiddag, og de har som regel bedre timing enn oss — de vet nøyaktig når bæra er modne.
Rådene mot dem har vært mange gjennom tidene, og de fleste har det samme problemet: fugler er smarte, og de venner seg til alt som ikke gjør dem noe.
Rådet som virker
Nett — og legg det riktig
Det ærlige svaret først: fuglenett er det eneste som holder over tid.
Men det må gjøres ordentlig, og her er det mange som gjør feil:
- Sett nettet på en ramme eller over stokker, slik at det ikke ligger inntil greinene. Ligger det på, plukker fuglene gjennom det.
- Fest nettet helt ned til bakken. Stær går gjerne inn nedenfra.
- Bruk nett med små masker — under to centimeter. Store masker er en dødsfelle for småfugl som setter seg fast.
- Sjekk nettet hver dag. Fugler og pinnsvin kan vikle seg inn, og det skjer stille.
Ta nettet av så snart bæra er høstet. Et glemt nett i hagen er farlig hele året.
Skremmerådene
Blinkende ting: CD-plater, aluminiumsfolie, blanke bånd
Det klassiske rådet, hengt opp i hager over hele landet.
Det virker i noen dager. Så oppdager fuglene at ingenting skjer, og etter en uke sitter de på CD-platene. Vil du bruke det, heng det opp rett før bæra modnes, ikke i mai — og flytt det annenhver dag.
Fugleskremsel
Den mest tradisjonsrike løsningen som finnes, og den mest overvurderte.
En stillestående figur er ufarlig etter to dager. Skal du ha et, flytt det ofte og gi det noe som beveger seg — et løst plastposeflagg eller en jakke som blafrer.
Rovfuglsilhuett eller ballong med øyne
Nyere varianter av samme idé. Store «øyne» utnytter at småfugl er redd for å bli sett av en rovfugl.
Litt bedre effekt enn den gamle skremselen, men samme grunnproblem: tilvenning.
Lyd
Radio i hagen, klirrende bokser på en snor, vindspill.
Kortvarig respekt. Og naboene liker det sjelden i lengden.
Bevegelsesstyrt vannspreder
Det beste av skremmerådene, fordi det skjer plutselig og uforutsigbart.
Ufarlig for fuglene, og de venner seg langt saktere til noe som overrasker dem enn til noe som bare henger.
Plukk tidlig og plukk ofte
Det enkleste kjerringrådet av alle: kom fuglene i forkjøpet.
Kirsebær, moreller og rips kan plukkes litt før de er helt fullmodne og ettermodne inne. Sitter du og venter på den perfekte dagen, mister du hele avlingen.
Plant noe til fuglene også
Et gammelt og raust råd: sett et rognetre eller en surbærbusk i utkanten av hagen.
Fuglene tar det som er lettest tilgjengelig. Har de et alternativ litt unna, står presset på kirsebærtreet lavere. Dette er ikke et sikkert vern, men det gjør at hagen blir hyggeligere også.
Nett de plantene som betyr noe, la resten være
En hage er ikke et lager. Nett kirsebærtreet og solbærbuskene, og la rognen, hyllen og de villvoksende bringebærene være fugleforing.
Det er praktisk umulig å beskytte alt, og det er heller ikke særlig hyggelig.
Heng opp en død kråke
Et gammelt og makabert råd fra gårdene — en død fugl skulle skremme resten.
Det er både ulovlig å skyte og uverdig å henge opp. Ta nettet.
Fugler er fredet
Alle viltlevende fugler i Norge er fredet. Det er ikke lov å drepe dem, ødelegge reirene deres i hekketiden eller sette opp feller.
Praktisk konsekvens for hagen: sjekk buskene for reir før du klipper hekk mellom april og juli. Og bruk nett med små masker — nett med store masker tar liv, og det er ditt ansvar hvis det skjer.
Beslektede råd
- Kjerringråd for å ta vare på bæra og lage syltetøy — når du først har fått bæra i hus
- Kjerringråd mot rådyr og hjort i hagen — de større spisegjestene
- Kjerringråd for å få stiklinger til å røtte — gratis nye bærbusker
- Når fuglene flyr lavt – hva betyr det? — hva fuglene varslet i gamle dager
