I hagen
Kjerringråd for å mate fuglene om vinteren
Snøen ligger tjukk, matfatet der ute er tomt, og en meis sitter og ser bebreidende på deg gjennom kjøkkenvinduet. Her er rådene for å fôre fuglene riktig — og hva du aldri bør gi dem.

Å fôre fuglene om vinteren er en av de eldste og mest sjenerøse skikkene vi har, og en av de få som virkelig monner: for småfugl som meis og spurv kan forskjellen mellom liv og død i en hard kuldeperiode være noen få gram fett funnet på riktig sted.
Men ikke alt som havner på fôrbrettet er til fuglenes beste. Noen av de eldste vanene — restene fra julebordet, en skorpe brød — er faktisk skadelige, og det er verdt å vite hvorfor før du fyller brettet.
En liten fugl bruker en overraskende stor andel av kroppsvekten sin bare på å holde varmen gjennom en kald natt. Kjøttmeis kan miste en tiendedel av vekten mens den sover, og må hente den inn igjen dagen etter. Det er derfor riktig fôr på riktig sted kan bety så mye — og feil fôr så lite.
Maten som hjelper
Talg- og fettboller
Den mest energirike maten du kan gi. Smelt usaltet fett eller talg, bland inn frø, havregryn og gjerne litt tørket frukt, og la det stivne i en form. Én liten ball kan holde en meis gående gjennom en hel kuldenatt.
Solsikkefrø, gjerne skallede kjerner
Favoritten til de fleste hagefugler, og minst søl om du kjøper skallede kjerner — da blir det ikke liggende skallrester igjen som råtner under brettet.
Rå havregryn, epler og rosiner
Trost og stær setter pris på annet enn frø. Legg ut usøtet havregryn og delte epler direkte på bakken eller et lavt brett, gjerne et stykke fra frøfôringen.
Usaltede nøtter
Peanøtter og andre nøtter er fine energikilder, så lenge de er usaltede og ikke bearbeidet. Hele peanøtter i skall bør knuses litt, ellers er de vanskelige for de minste fuglene å få has på.
Bygg et enkelt fôrautomat av flaske eller planke
Mange gamle husråd handler like mye om utstyret som om maten selv. En brusflaske med hull skåret ut like over bunnen, eller en planke med kant naglet fast i et tre, holder fôret tørt og gjør det vanskeligere for mus å ta seg til det om natten.
Vannet er like viktig som maten
Sett ut friskt vann, og skift det ofte
Fuglene har ofte vanskeligere for å finne åpent vann enn mat om vinteren. Et grunt fat som skiftes daglig, før det rekker å fryse til, kan gjøre like stor forskjell som selve fôrbrettet.
Riktig plassering og renhold
Hold fôrbrettet rent
Skittent fôr og bæsj som hoper seg opp, sprer sykdom — blant annet salmonellose, som kan ta livet av langt flere fugler enn kulda gjør. Rengjør brettet jevnlig, og flytt gjerne selve fôringsstedet i løpet av vinteren.
Plasser brettet trygt
Unna store vindusflater, som fuglene kan kollidere med i full fart, og med litt avstand til steder en katt kan ligge i skjul. En busk like ved gir dem et sted å flykte til.
Fôr jevnt, ikke sporadisk
Har du først begynt å fôre gjennom en kuldeperiode, bør du helst holde det gående. Fuglene lærer seg raskt hvor maten finnes og bruker mindre energi på å lete andre steder — slutter du brått midt i den kaldeste uka, kan det koste dem dyrt.
Tradisjonen med julenek
Sett opp et julenek til fuglene
En gammel og fin skikk: bind et kornband fast på en stang og sett det opp i hagen til jul. Kornet holder seg fint i kulda og er ekte, næringsrik fugleføde — ikke bare pynt.
Å mate fuglene på julaften bringer lykke i huset
Den gamle troen var at et hus som husket å mate fuglene før det spiste selv, fikk et godt år som fulgte. Lykken kan vi ikke garantere, men en meis utenfor kjøkkenvinduet juledags morgen er uansett verdt turen ut med julenekbandet.
Aldri gi dette til fuglene
Salt mat, brød og drops er blant de mest utbredte — og mest skadelige — matrestene folk setter ut om vinteren.
Salt forstyrrer fuglenes væskebalanse og kan være direkte skadelig i små mengder for en så liten kropp. Brød har lite næringsverdi og sveller i magen uten å gi den energien fuglene faktisk trenger for å holde varmen. Drops og annet sukkertøy gir verken fett, protein eller vitaminer — bare tomme kalorier de ikke har bruk for.
Hold deg til usaltet fett, frø, nøtter og rått korn, så gjør du fuglene en reell tjeneste.
Hvem kommer på besøk
Vanlige gjester ved brettet: kjøttmeis, blåmeis, grønnfink, dompap, gulspurv og pilfink.
Sjeldnere, men det hender: nøtteskrike, og av og til en spurvehauk som har oppdaget hvor lett byttet samler seg.
Jo flere ulike matsorter du tilbyr, jo flere arter dukker opp — fettbollene lokker meisene, mens korn og frø på bakken trekker til seg spurv og finker som sjelden setter seg på et hengende fôrbrett i det hele tatt.
Beslektede råd
- Kjerringråd for å holde fugler unna bærbuskene — om sommeren vil du ha dem unna bærbuskene, om vinteren vil du helst lokke dem tilbake
- Gamle juleskikker og julevarsler — julenek er bare én av mange gamle skikker rundt jul
- Når fuglene flyr lavt – hva betyr det? — hva fuglenes oppførsel skal varsle
- Kjerringråd for å overvintre planter ute — resten av hagen trenger også hjelp gjennom vinteren





