I hagen
Kjerringråd for kompostbingen
En kompostbinge er ikke en søppelbøtte i hagen — den er et lite, levende system som krever litt stell for å bli til god jord i stedet for en illeluktende, klissete haug.
Alle som har prøvd seg på kompostering vet at det kan gå to veier. Enten blir det fin, mørk, smuldrete jord som lukter av skog etter et regnskyll — eller det blir en våt, illeluktende masse som verken brytes ned eller lukter godt, og som tiltrekker seg gjester du helst vil være foruten. Forskjellen ligger sjelden i utstyret. Den ligger i balansen.
Kompostering er gammelt husmannsvett satt i system: ingenting kastes som jorda kan bruke om igjen. Men skal det bli vellykket, må du gi komposten det den trenger — ikke bare det du vil bli kvitt.
De gamle rådene for en god kompost
Balanser grønt og brunt
Selve nøkkelen til all kompostering. «Grønt» materiale — kjøkkenavfall, gressklipp, ferske planterester — er rikt på nitrogen og gir fart i nedbrytningen. «Brunt» materiale — visne blader, kvist, avispapir, halm — er rikt på karbon og gir luft og struktur.
Bruk gjerne omtrent én del grønt til to deler brunt. For lite brunt gir en våt, tett og illeluktende haug. For lite grønt gir en tørr haug som knapt brytes ned i det hele tatt. Har du mangel på brunt materiale om høsten, er løvet fra hagen gullgruven — se Kjerringråd for å bruke høstløvet i hagen for hvordan du bruker det best.
Aldri kjøtt, fisk eller kokt mat i åpen binge
Dette er det viktigste rådet i hele artikkelen. Kjøtt, fisk, ben, saus og annen kokt eller fet mat lukter sterkt idet den råtner, og lukten trekker uunngåelig til seg mus og rotter.
Hold deg til rått kjøkkenavfall fra planteriket — skrell, kjernehus, kaffegrut, teposer og lignende. Har du allerede fått besøk av uønskede gjester i hagen, se Kjerringråd mot mus og rotter for hvordan du blir kvitt dem.
Vend komposten jevnlig
En kompost som aldri vendes, får lett anaerobe soner uten oksygen, og det er nettopp der den vonde, sure lukten oppstår.
Vend haugen med greip eller kompostgaffel hver eller annenhver uke i vekstsesongen. Det tilfører luft, jevner ut fuktigheten og fordeler varmen som gjør at nedbrytningen går raskere.
Hold den fuktig som en oppvridd svamp
Komposten trenger fuktighet for at mikrolivet skal trives, men ikke så mye at den blir vassen. Det gamle tommelfingerrådet er treffende: den skal kjennes ut som en oppvridd klut, fuktig men ikke dryppende.
Er den for tørr, vann den lett. Er den for våt etter mye regn, bland inn mer tørt, brunt materiale og la den ligge tildekket en periode.
Legg et lag kvist i bunnen
Et lag med grove kvister eller never nederst i bingen gir drenering, slik at overflødig vann kan renne unna, og luft slipper til underfra.
Det er ikke avgjørende for resultatet, men det gjør at komposten holder seg mer luftig og mindre klissete gjennom hele sesongen, spesielt i en fuktig binge uten hull i bunnen.
Hold syke planter og frøbærende ugress unna
Planter med soppsykdom, og ugress som allerede har satt frø, overlever ofte den moderate varmen i en vanlig hagekompost og sprer seg tilbake i hagen når du bruker den ferdige jorda.
Kast slikt materiale i restavfallet i stedet, eller brenn det om det er tillatt der du bor. Se Kjerringråd mot ugress for mer om hvordan du holder ugresset unna resten av hagen.
Knuste eggeskall
Et gammelt husråd som fortsatt gir mening: knuste eggeskall tilfører kalk og brytes ned over tid, uten å tilføre noe uønsket.
Effekten er beskjeden og skjer sakte, men det er en fin måte å bruke opp noe som ellers bare hadde havnet i restavfallet.
Kompostér etter månefasen
En eldgammel tro sier at kompostarbeid gjort i nedadgående måne gir raskere, bedre nedbrytning, på samme måte som mye annet hagearbeid ble styrt etter månen. Mer om den tradisjonen i Månefaser i gamle råd: såing, klipping og slakting.
Det finnes ingen dokumentasjon for at komposten bryr seg om månefasen — bakteriene arbeider like flittig uansett hva som henger på himmelen. Men det er en fin unnskyldning for å ta seg en tur ut i hagen på en klar kveld.
Sikt den ferdige komposten
Når komposten er mørk, smuldrete og lukter jord, er den klar til bruk — men ofte ligger det fortsatt uferdige biter av kvist eller skrell igjen i den.
Sikt den gjennom et grovt nett før du bruker den i bed og potter. Det som ikke går gjennom, legger du tilbake i en ny omgang.
Bruk komposten som jordforbedring, ikke bare gjødsel
Ferdig kompost gjør mest nytte som jordforbedring blandet inn i eksisterende jord, ikke som et tynt lag gjødsel på toppen. Den løser opp tung leirjord og gir sandjord bedre evne til å holde på både næring og vann.
Det gjør også at bedene tåler tørkeperioder bedre — se Kjerringråd for å vanne hagen smartere i tørke for hvordan god jord og smart vanning henger sammen.
Størrelsen har betydning
En liten, spinkel haug holder aldri på varmen godt nok til at nedbrytningen kommer skikkelig i gang, spesielt ikke gjennom de kaldere månedene. Sikt mot en binge på minst en kubikkmeter der det lar seg gjøre.
Har du bare plass til en liten binge, går det fortsatt fint — det tar bare lenger tid, og du bør være ekstra nøye med balansen mellom grønt og brunt for å kompensere.
Litt tålmodighet, mye jord
En kompostbinge er aldri raskere ferdig enn tålmodigheten din tillater. Gi den riktig balanse mellom grønt og brunt, la den puste, og hold den unna alt som lukter av kjøkkenbenk snarere enn hage — så gjør den resten av jobben selv, sakte og gratis, sesong etter sesong. Belønningen kommer først neste vår eller sommer, men den er alltid verdt ventetiden: jord ingen hagesenter kan selge deg maken til.
Beslektede råd
- Kjerringråd mot mus og rotter — hold uønskede gjester unna
- Kjerringråd for å bruke høstløvet i hagen — løv som brunt materiale
- Kjerringråd for å holde plenen frisk — gressklipp som grønt materiale
- Kjerringråd mot ugress — hvorfor frøbærende ugress ikke hører hjemme her
- Kjerringråd for å vanne hagen smartere i tørke — god jord trenger mindre vann
