Bær og planter
Kjerringråd for å få stiklinger til å røtte
Gratis planter fra en avklipt kvist er kanskje det mest tilfredsstillende hageknepet som finnes. Her er de gamle rådene som får røttene i gang.
Å stikke en kvist i et glass vann og se hvite røtter komme ut, er en av de rareste og mest tilfredsstillende tingene i hagen. Det er også hvordan generasjoner har delt planter over hekken uten at det kostet noe.
Alle rådene handler om samme oppgave: å holde kvisten levende lenge nok til at den bestemmer seg for å lage røtter i stedet for blader.
Grunnrådene
Ta stiklingen om morgenen, fra en frisk plante
Plantene er fulle av vann om morgenen. Om ettermiddagen på en varm dag er de slappe, og en slapp stikling røtter dårlig.
Velg et skudd fra i år som er fast, ikke blomstrende, og 8–15 centimeter langt.
Klipp rett under en bladknute
Røttene dannes lettest ved knutene. Bruk skarp, ren saks eller kniv.
Fjern bladene på den nederste halvparten — de vil bare råtne — og la de to–tre øverste stå. Er bladene store, klipp dem i to for å redusere fordampningen.
Plastpose eller glass over
Det viktigste rådet ingen forteller deg. Stiklingen har ingen røtter og kan ikke ta opp vann, men bladene fortsetter å fordampe.
Sett en gjennomsiktig plastpose eller et glass over potta for å lage et minidrivhus. Luft litt hver dag så det ikke muggner.
Lyst, men ikke i sol
Direkte sol koker minidrivhuset. Lyst nordvindu eller halvskygge.
Rothormonene fra kjøkkenet
Honning
Et gammelt råd: dypp snittflaten i honning før du setter stiklingen.
Honning gir ikke rothormon, men den er bakterie- og soppdempende, og det er ofte råte som tar en stikling før den rekker å røtte. Det er trolig derfor rådet har overlevd.
Pilebarkvann
Det mest interessante rådet i samlingen. Legg biter av fersk pilekvist i et glass vann i et døgn, og bruk vannet til stiklingene.
Pil inneholder salisylsyre, og salisylsyre demper sopp og stress i planten. Gamle gartnere brukte pilevann til alt som skulle røtte, lenge før noen kunne forklare hvorfor.
Litt kanel på snittflaten
Kanel virker soppdempende, og brukes av mange som et alternativ til honning.
Ufarlig, billig og verdt et forsøk. Igjen: det handler om å hindre råte, ikke om å skape røtter.
Rotpulver fra hagesenteret virker best
Sagt rett ut: har du en stikling du virkelig vil ha, gjør ekte rothormon den største forskjellen — særlig på treaktige planter som roser og syrin.
Kjøkkenrådene er fine for de lette: pelargonia, mynte, basilikum, fuksia, tradescantia.
Vann eller jord?
Vann for de lette, jord for de vanskelige
Mynte, pelargonia, tradescantia og mange grønne stueplanter røtter fint i et glass vann. Skift vann hver tredje dag.
Men vannrøtter er ikke helt de samme som jordrøtter, og planten får et lite sjokk ved omplanting. Skal du ha en solid plante, sett stiklingen rett i jord — halvt såjord, halvt sand eller perlitt, alltid fuktig, aldri søkkvått.
Ikke dra i den for å sjekke
Det vanskeligste rådet. Nye røtter er skjøre som hår.
Vent til stiklingen viser nytt skudd, eller kjenn helt lett motstand når du vipper den. Da har den festet seg.
Stikk dem i jorda i ny måne
Et gammelt hageråd om at måneskiftet bestemte hvor godt noe grodde.
Månen bryr seg ikke. Men å ta stiklinger på samme tid hvert år ga en fast rutine, og rutine er mer verdt i hagen enn de fleste triks.
Hva som er lett og hva som er vanskelig
Lett: mynte, pelargonia, fuksia, tradescantia, salvie, timian, lavendel, rips og solbær.
Middels: hortensia, syrin, roser, buksbom.
Vanskelig: de fleste bartrær, magnolia, og alt som er podet — der får du grunnstammens egenskaper, ikke sortens.
Rips og solbær er de mest takknemlige av alle: en tjue centimeter lang kvist stukket i jorda om høsten står som en liten busk til neste sommer. Det er gratis bærbusker, og de fleste vet det ikke.
Beslektede råd
- Kjerringråd for å ta vare på bæra og lage syltetøy — når buskene begynner å bære
- Kjerringråd for å få tomatplantene til å bære — for de andre nyttevekstene
- Kjerringråd for å holde snittblomster friske lenger — kvister som ikke skal røtte
- Kjerringråd for å få julestjernen til å blomstre igjen — potteplanten som kan formeres i mai
