Bær og planter
Kjerringråd for å spire frø innendørs
Vindaugskarmen er full av yoghurtbegre med jord, og bare halvparten av frøene blir noe. Her er de gamle rådene som gir flere spirer og sterkere planter.
Hver vår gjentar det seg: vinduskarmen fylles med yoghurtbegre og eggekartonger fulle av jord, og halvparten av det som spirer blir aldri til noe. Spirene strekker seg blodfattige mot lyset, faller overende, eller råtner ved roten før de har fått ordentlig fotfeste.
Det er sjelden frøene det er noe galt med. Det er lyset, fuktigheten og tålmodigheten rundt dem.
De gamle rådene for innendørs spiring handler om tre ting: å holde frøet jevnt fuktig til det spirer, å gi spiren nok lys straks den er oppe, og å herde den ordentlig før den settes ut. Gjør du de tre riktig, er resten stort sett flaks og godt frø.
Den vanligste fellen er at man steller frøet godt helt til det spirer, og så slapper av. Sannheten er motsatt: det er de to–tre ukene rett etter spiring som avgjør om du får en kraftig plante eller en spinkel stilk som aldri henter seg inn. Det er også her de fleste kjerringrådene hører hjemme.
Før frøet er i jorda
Bruk ren frøjord, ikke hagejord
Hagejord er full av sopp, ugressfrø og skadedyr som trives altfor godt i den lune vinduskarmen. Kjøp lett, luftig frøjord, eller bland egen jord med sand og litt kompost.
Tunge, kompakte jordtyper kveler spirer som knapt har krefter til å presse seg opp.
Ikke så for dypt
Tommelfingerregelen er gammel og god: så frøet omtrent like dypt som det er tykt. Enkelte små frø, som mynte og noen sommerblomster, skal bare trykkes lett ned i overflaten — de trenger lys for i det hele tatt å spire.
Bløtlegg harde frø natten før
Erter, søtert og enkelte blomsterfrø har et hardt skall som bremser spiringen. Legg dem i lunkent vann i åtte til tolv timer før såing, så går det raskere og jevnere.
Spiringen: varme og jevn fukt
Plastfilm eller lokk over til spiring
Det gamle minidrivhuset. Strekk plastfolie over brettet eller sett på et gjennomsiktig lokk, så holder jorda seg fuktig uten at du må vanne hver eneste dag. Luft det noen minutter daglig, og ta det av straks de første spirene titter opp.
Varme nedenfra får fart på spiringen
Toppen av kjøleskapet, en radiator med et håndkle imellom, eller en varmematte beregnet for oppal. De fleste frø spirer raskere med jevn bunnvarme på 18–22 grader enn med sterk overflatevarme.
For mye vann er verre enn for lite
Den vanligste dødsårsaken for spirer er ikke tørke, men råte ved rothalsen — det gamle gartnerordet er «svartbein». Vann heller nedenfra, ved å sette brettet i litt vann til jorda er fuktig, enn å øse rikelig ovenfra.
Kamillete i stedet for vann
Et gammelt drivhusråd mot mugg og svartbein: vann spirene med avkjølt, svak kamillete de første ukene i stedet for rent vann. Kamille har en mild soppdempende virkning, og mange oppalere sverger til det.
Når spirene er oppe: lys, luft og tynning
Flytt straks til det lyseste vinduet du har
Dette er rådet som avgjør mest. En spire som ikke får nok lys, strekker seg og blir lang, blek og svak — den «vokser seg i hjel» etter lyset. Sørvindu er best, eller sett opp et vekstlys rett over brettet om vinterlyset er svakt.
Stryk lett over spirene med hånden hver dag
Et gammelt triks fra gartnere uten vind i drivhuset. Noen sekunders forsiktig strøk, eller en vifte på svakeste styrke, får stilkene til å bygge seg tykkere og sterkere — akkurat som vinden gjør ute.
Tynn ut de svakeste
Vondt, men nødvendig. Står spirene tett, konkurrerer de om lys og plass, og ingen av dem blir skikkelige planter. Klipp bort de svakeste med en liten saks — ikke dra dem opp, det forstyrrer røttene til naboene.
Snakk vennlig til frøene
Et av de eldste og mest seiglivede rådene som finnes. Det er ingen dokumentert effekt av å prate med spirer, men den som går forbi vinduskarmen hver dag for å si noe hyggelig, oppdager også fort om noe trenger vann. Kanskje er det derfor rådet aldri dør.
Herd plantene før de settes ut
Det viktigste steget av alle, og det flest hopper over. En spire som har stått lunt inne hele livet, tåler verken sol, vind eller kulde. Sett brettet ute noen timer om dagen i en ukes tid, litt lenger for hver dag, før du planter ut for godt. Se Kjerringråd mot nattefrost på nyplantede vekster for hvordan du følger med på de siste kalde nettene.
Hva som spirer lettest
Lettest: tomat, agurk, squash, ringblomst, kapusiner og basilikum.
Tar tid og tålmodighet: persille, selleri og rosmarin — noen ganger tre–fire uker før noe skjer i det hele tatt.
Bør helst sås direkte ute: gulrot, reddik, ert og de fleste rotgrønnsaker, som setter rot dårlig etter en flytting fra brett til bakke.
Utstyr som gjør størst forskjell
Du trenger ikke mye, men de få tingene du bruker penger på bør være riktige.
Kar med hull i bunnen. Uten dreneringshull blir det stående vann i bunnen uansett hvor forsiktig du vanner, og det er akkurat den fuktigheten svartbein trives i. Yoghurtbegre og eggekartonger er fine, så lenge du lager hull selv.
Et merkelapp-system. To brett med spirer fra ulike frøposer ser identiske ut etter en uke. Merk hver rad med art og sådato — det er kjedelig, men du sparer deg for gjettelek senere.
Vekstlys hvis vinduene dine vender mot nord. Et enkelt LED-vekstlys hengt 10–15 centimeter over brettet retter opp det meste av lysmangelen som ellers gir lange, bleke spirer. Det trenger ikke være dyrt for å gjøre nytten.
Beslektede råd
- Kjerringråd for å få stiklinger til å røtte — gratis planter uten å måtte så et eneste frø
- Kjerringråd for å få tomatplantene til å bære — når spiren er blitt en plante, men uten frukt
- Kjerringråd for å unngå at poteter spirer — spiring du helst vil unngå
- Kjerringråd for å overvintre planter ute — det motsatte arbeidet, i den andre enden av sesongen
