Folketro om svarte katter, speil og salt

Svart katt over veien betyr uhell

Den mest kjente av alle, og en av de yngste.

Katter kom sent til Norge, og de var lenge sjeldne og verdifulle. Da de først ble knyttet til overtro, ble de knyttet til det man fryktet mest: i middelalderen ble den svarte katten koblet til hekseri, og forestillingen om at hekser kunne ta kattens form var utbredt over hele Europa.

Retningen betydde noe. En katt som krysset veien foran deg fra venstre, var verst — venstre side var alltid den uheldige.

I noen land betyr det motsatte

Verdt å ta med, fordi det viser hvor tilfeldig overtro er: i Storbritannia og Japan er en svart katt som krysser veien lykke.

Britiske sjøfolks koner holdt svarte katter for at mannen skulle komme trygt hjem. Samme dyr, motsatt betydning, samme århundre.

Katten som varsler vær

Dette er den eneste kattetroen med noe reelt i seg. Katter som blir urolige, vasker seg intenst eller søker innendørs før et værskifte, ble regnet som pålitelige varslere.

Og der har folketroen antakelig rett — dyr merker trykkfall før vi gjør. Se når katten oppfører seg rart før værskifte.

Knust speil gir sju års ulykke

Speilet er den mest alvorlige av de tre i norsk folketro.

Grunnlaget er eldre enn speilene selv: forestillingen om at speilbildet — som skyggen — var en del av sjelen din. Knuste du speilet, knuste du noe av deg selv, og det tok tid å hele.

At det ble sju år, kommer fra romersk tro om at livet fornyet seg i sjuårssykluser. Sju er dessuten det mest overtrostunge tallet som finnes — se lykketall.

Speil skulle dekkes til når noen døde i huset

En sterk og seiglivet norsk skikk, praktisert langt inn på 1900-tallet.

Grunnen var alvorlig ment: den dødes sjel var i huset til begravelsen, og et speil kunne fange den — eller den kunne ta med seg noen andres speilbilde. Man dekket derfor alle speil med kleder, og stoppet gjerne klokkene også.

Ikke se deg i speilet ved lys om natten

Å se sitt eget bilde i stearinlys eller måneskinn skulle vise deg noe du ikke ville se.

Samme forestilling ligger bak at bruden ikke skulle se seg helt ferdig påkledd — se bryllupsskikkene.

Søler du salt, kast litt over venstre skulder

Den overtroen flest fortsatt utfører.

Salt var ekstremt verdifullt. Det var det eneste som kunne konservere mat gjennom en norsk vinter, og å søle det var å søle overlevelse. Derfra ble det et varsel om ulykke.

At man kaster over venstre skulder, har med at djevelen skulle stå der — og salt var vern mot alt ondt. Man kastet det altså i øynene på ham.

Salt som verntegn

Salt ble strødd i terskler, i vugger, i fjøsdøra og i lommene til folk som skulle ut om natten.

Det var kanskje det mest brukte verntegnet i norsk folkemedisin — sammen med stål og kors. Se juleskikkene, der salt og ild ikke skulle lånes ut.

Man skulle ikke rekke saltet direkte til noen

Salt skulle settes ned på bordet, ikke overleveres hånd til hånd. Gjorde man det, kunne vennskapet ryke.

Skikken finnes i mange land. Den lever fortsatt i Skottland og deler av Sør-Europa.

Å gå under en stige, tallet 13, og å banke i bordet

Stigen dannet en trekant, som var et hellig tegn — å gå gjennom den var å krenke det.

Tallet 13 ble uheldig fordi tolv var det fullkomne tallet: tolv måneder, tolv disipler. Det trettende var det som brøt orden. Mer om det i lykketall.

Å banke i bordet — eller i tre — var å påkalle vern etter å ha sagt noe uforsiktig, for eksempel skrytt av at man var frisk. Treet hadde ånder som kunne beskytte.