Flaks og uflaks
Nyttårsvarsler – hva det nye året skulle bringe
Været nyttårsnatt, hvem som kom først over terskelen, og bly støpt i kaldt vann. Nyttår var årets viktigste spådomsdag.

Nyttårsnatt var den natten da året som kom, kunne leses. Ikke bare i været, men i alt — i hvem som kom på besøk, i hvilken retning vinden sto, i hvordan smeltet bly stivnet i en bøtte kaldt vann.
Grunnen er den samme som ligger under all annen norsk folketro: i et jordbrukssamfunn var alt som betydde noe utenfor menneskers kontroll. Været, avlingen, sykdom, hvem som døde. Å kunne varsle var det nærmeste man kom å kunne planlegge.
Varslene og hva de betydde
Vinden nyttårsnatt bestemte året
Det mest utbredte varselet, i utallige lokale varianter.
Vind fra sør varslet mildt og godt år. Vind fra nord varslet kald vår og sen våronn. Vindstille nyttårsnatt kunne varsle et roligere, men også magrere år.
Kystbygder hadde egne varianter knyttet til fiske. Se de gamle værtegnene fra kysten.
Den første som kom over terskelen nyttårsdag
En sterk skikk, og et av de varslene som fortsatt lever i Skottland som «first-footing».
Kom en mann først, ble det et godt år. Kom en kvinne først, kunne det bli tungt — et varsel som sier mer om samfunnet enn om året. I noen bygder skulle den første gjesten ha med seg noe: brød, salt eller kull, som symbol på at huset ikke skulle mangle.
Terskelen går igjen overalt i norsk folketro, som i bryllupsskikkene.
Blystøping
Den mest kjente av nyttårsspådommene, og den som fortsatt gjøres på nyttårsaften i mange land.
Smeltet bly — senere tinn, og i dag voks — helles i kaldt vann, og formen som oppstår, tolkes. Et skip betydde reise. En ring betydde bryllup. En sekk betydde penger. Noe langt og spisst betydde sykdom.
I dag brukes voks, av gode grunner: blydamp er giftig, og bly er forbudt til dette formålet i EU. Gjør du det, bruk voks eller tinn beregnet for formålet, og gjør det utendørs.
Man skulle ikke bære noe ut av huset nyttårsdag
Alt som gikk ut den dagen, ville fortsette å gå ut hele året — inkludert penger og hell.
Søppel, aske og skitt skulle bæres ut før midnatt. Noen steder skulle man heller ikke låne ut noe, eller betale regninger, nyttårsdag.
Huset skulle være rent og alt måtte være i orden
Alt gammelt arbeid skulle være avsluttet før nyttår. Klesvasken ferdig, gjelden betalt, verktøyet på plass.
Det du gikk inn i det nye året med, ble du sittende med. Dette er kanskje det varselet som best overlever i moderne form — vi kaller det nyttårsforsett.
Bråk ved midnatt
Skudd, bjeller, gryter og lokk — og senere fyrverkeri.
Formålet var det samme som med kirkeklokkene i bryllup: lyd, og særlig lyd av metall, drev bort det som var ute. Nyttårsraketten er en direkte etterkommer av bråkende gryter.
Man skulle kysse noen ved midnatt
Yngre skikk enn de andre, men samme logikk: den du møtte året med, var den du fikk året med.
Å stå alene ved midnatt varslet et ensomt år.
Drømmen natt til nyttårsdag
Drømmen den natten skulle være årets viktigste, og betydningene ble tolket etter faste regler.
Se drømmetydningen for hvordan de gamle tolkningene gikk.
Peng i lomma ved midnatt
Har du penger på deg når året skifter, mangler du ikke penger i året som kommer.
En av de skikkene folk fortsatt gjør, med et halvt smil. Det koster ingenting, og det er nettopp derfor den lever.
De tolv juledagene som årets tolv måneder
Værvarslet i sin mest omfattende form: hver av de tolv dagene fra jul til trettende dag jul varslet om sin tilsvarende måned.
Dette ble skrevet ned i primstaver og almanakker, og noen bønder førte det systematisk. At det aldri stemte, hindret ikke at metoden ble brukt i århundrer.
Var det noe i det?
Nei — men det er verdt å si hvorfor det holdt seg.
Varsler som gjelder et helt år framover, er praktisk umulige å motbevise. Blir året godt, husker man varselet. Blir det dårlig, husker man at man tolket feil. Hjernen vår er langt bedre til å finne mønstre enn til å holde regnskap med hvor ofte de bommer.
Det er samme mekanisme som holder liv i lykketall og i varslene om ulykke. Naturtegnene om vær, derimot, hadde ofte reell observasjon i seg — de gjaldt de neste timene, ikke det neste året.
Beslektede råd
- Gamle juleskikker og julevarsler — det som kom rett før
- Tegn på ulykke – gammel norsk overtro — de gamle varslene
- Lykketall: psykologien bak 7 og 13 — tallenes plass i folketroen
- Folketro om svarte katter, speil og salt — dagligdagse varsler
- Naturtegn bønder stolte på i gamle dager — varslene som faktisk virket




