Om kjerringråd
Kjerringråd for et mer miljøvennlig hjem
Bestemors rengjøringsskap var ikke fullt av spraybokser. Det var fullt av eddik, natron, sitron og filler — og hjemmet ble like rent for det.
Bestemor hadde ingen hylle full av spraybokser med piktogrammer og advarselstekst. Hun hadde en flaske eddik, en pose natron, noen sitroner og en skuff full av filler klippet av gamle laken. Med det holdt hun huset rent, klærne hele og maten fra å gå til spille — ikke fordi hun tenkte «miljøvennlig», men fordi det var slik man gjorde det.
Det er hele poenget med denne artikkelen. Kjerringrådene ble ikke funnet opp for å spare naturen. De ble funnet opp fordi ingredienser kostet penger, ingenting skulle kastes før det var utslitt, og løsningen som regel sto i eget kjøkkenskap. Resultatet er akkurat de samme vanene som gjør et hjem mer miljøvennlig i dag — bare uten det påtatte alvoret.
Her er de gamle rådene som fortsatt holder, samlet på ett sted.
Rent uten kjemikalier
Eddik og vann som allrent
Like deler eddik og vann i en sprayflaske tar det meste — benker, speil, vinduer, kjøleskaphyller. Syren løser opp kalk og fett, og lukten forsvinner idet den tørker.
Se hvorfor eddik virker på så mye for hvor den er god, og hvor den ikke strekker til.
Natron som skurepulver og luktfjerner
En klype natron på en fuktig klut skurer bort det eddiken ikke klarer alene — flekker i vasken, fett på komfyren, lukt i kjøleskapet.
Natron, soda og bakepulver blandes stadig sammen i folkemunne. Her er forskjellen på de tre, og når du trenger hvilken.
Sitron mot fett og kalk
En halv sitron gnidd direkte på skjærefjøler, kranen eller innsiden av mikrobølgeovnen løser fett og gir en frisk lukt på kjøpet. Skallet kan i tillegg legges i vann og kokes opp i mikroen — dampen løsner det innbrente på et minutt.
Ikke tro eddik løser alt
Naturstein, forkrommede kraner og enkelte kjøkkenbenker tåler ikke ren syre over tid — den etser overflaten. Test alltid et lite, skjult felt først, og skyll godt etterpå.
Tekstiler som varer lenger
Filler i stedet for tørkepapir
Gamle laken, viskestykker og t-skjorter klippet opp til filler tar unna søl, tørker glass og vasker vinduer like godt som en rull tørkepapir — og kan vaskes hundre ganger til.
Ha en kurv med filler stående ved oppvaskbenken, så griper du dem automatisk i stedet for arket.
Luft ullplagg i stedet for å vaske dem
Ull renser seg selv i frisk luft. Heng genseren på en bøyle utendørs eller på et kaldt rom over natten, så er lukten og krøllene borte til morgenen — uten en eneste vaskesyklus.
Det sparer både ull og strøm, siden ull tåler få vasker før den filter seg.
Lapp i stedet for å kaste
En sokk med hull, en knapp som mangler, en søm som har sprukket — det aller meste kan repareres på ti minutter med nål og tråd. Gamle klær holder lenger enn ryktet tilsier når de først får litt stell.
Ute i hagen og på kjøkkenbenken
Kompost av det som blir til overs
Skrell, kaffegrut, eggeskall og annet organisk avfall blir til jord i stedet for søppel. Kompostbingen tar deg gjennom hvordan du kommer i gang uten at det lukter eller tiltrekker seg skadedyr.
La deler av høstløvet bli liggende
I stedet for å rake alt bort, la et lag ligge i bedene. Det beskytter røttene om vinteren og blir til jord av seg selv til våren. Høstløvet i hagen har flere måter å bruke det på.
Eddik mot ugress — med forbehold
Eddik svir bort det grønne over jorda, men roten overlever som regel, og syren surgjør jorda der du heller den. Bruk det målrettet, ikke i store mengder, og les kjerringråd mot ugress før du går løs på hele oppkjørselen.
Kaldtvask og full maskin
Det enkleste strømsparetiltaket av alle: vask på 30–40 grader i stedet for 60, og vent til maskinen er full. De fleste klær blir like rene, og strømregningen merker forskjellen. Flere måter å spare strøm på i huset.
Gjenbruk syltetøyglass som oppbevaring
Skyllede glass med lokk fra syltetøy, sylteagurk og annet innhold tar unna løs te, kaffe, korn, spiker og skruer eller matrester i kjøleskapet — helt gratis og uten et eneste stykke ny plast. Merk lokket med tusj så du vet hva som er i hvilket glass.
Det gamle var ikke grønt av vane — det ble det av nødvendighet
Bestemors generasjon tenkte ikke på karbonavtrykk. De tenkte på at eddiken sto i skapet, at ull var dyrt å kjøpe nytt, og at det var dumt å kaste noe som kunne brukes en gang til. Vanene overlevde fordi de var billige og fungerte — ikke fordi noen sa de var riktige. Det gjorde dem heller ikke mindre virkningsfulle: et hjem drevet av eddik, natron, filler og gjenbruk genererer i praksis langt mindre avfall og langt færre kjemikalier ned i avløpet enn et hjem fullt av engangsprodukter, helt uavhengig av hvorfor vanene oppsto.
Det er også derfor de er verdt å ta opp igjen i dag. Du trenger ikke bytte ut hele husholdningen på én gang. Start med én ting — eddikflasken i stedet for allrentflasken, eller fillekurven i stedet for tørkepapirrullen — og se hvor langt den ene vanen strekker seg før du legger til neste. De fleste som prøver, blir overrasket over hvor lite de faktisk savner det de sluttet å kjøpe.
Beslektede råd
- Derfor er eddik kjerringrådenes arbeidshest — hvorfor eddik går igjen i så mange råd
- Natron, soda og bakepulver: hva er forskjellen? — forskjellen på natron, soda og bakepulver
- Kjerringråd for kompostbingen — kom i gang med kompost
- Kjerringråd for å spare strøm i vinterkulda — flere strømsparetips
