Om kjerringråd
Hvorfor virker noen kjerringråd? Kjemien bak
Det virker som trylleri når eddik løser kalk eller salt trekker fuktighet ut av et sår. Det er det ikke — det er kjemi, og den samme kjemien går igjen i hundrevis av kjerringråd.
Et kjerringråd som virker, virker sjelden av magi. Det virker fordi noen for lenge siden la merke til at ett stoff gjorde noe med et annet — kalken forsvant, flekken løsnet, lukten ble borte — og ga rådet videre uten å vite hvorfor. Vi vet stort sett hvorfor nå. Det er noen få kjemiske prinsipper som dukker opp igjen og igjen, og skjønner du dem, blir hele resten av dette nettstedet lettere å bruke: du ser hvilke råd som burde virke, og hvilke som aldri hadde en sjanse.
Syre løser opp kalk og base
Kalk, såperester og rust er basiske. Møter de noe surt — eddik, sitronsyre, sitronsaft — bytter de kjemisk form til noe som løser seg i vann og lar seg skylle bort. Det er hele forklaringen på hvorfor eddik dukker opp i annenhver artikkel på dette nettstedet.
Det er derfor en eddikpose rundt dusjhodet løser opp de tette hullene, og derfor en skvett eddik i vannkokeren fjerner det hvite laget på bunnen. Se kalk i dusjen for et konkret eksempel, og hvorfor eddik har blitt kjerringrådenes arbeidshest for en lengre gjennomgang av hva syren kan og ikke kan.
Eddikpose mot kalk
Fyll en pose med eddik, heng den rundt dusjhodet, la den stå en time. Syren spiser seg gjennom kalken i hullene. Enkel kjemi, pålitelig resultat.
Base løser opp fett
Fett og syre går ikke godt sammen — der trenger du det motsatte: noe basisk. Natron, soda og vanlig oppvaskmiddel er alle baser i ulik styrke, og de bryter ned fettmolekyler slik at de løser seg i vann i stedet for å ligge igjen som et klissete lag.
Det er derfor natron fungerer på innbrent stekepanne der eddik gir opp, og derfor en blanding av natron og varmt vann løser opp fett i avløpet. Natron, soda og bakepulver er kjemisk beslektet, men ikke identisk — styrken varierer, og det er verdt å vite hvilken du griper etter. Eddik eller bakepulver går rett på når du skal velge den ene fremfor den andre.
Natron mot fett
En pasta av natron og litt vann, gnidd inn i innbrent fett og latt stå en halvtime, løser opp det syre ikke rikker.
Eddik og natron sammen renser bedre
Det bruser fint når du blander dem — men det er nettopp problemet. Syren og basen nøytraliserer hverandre og blir til vann, litt salt og kullsyre. Du sitter igjen med to svakere midler i stedet for ett sterkt. Bruk dem hver for seg, etter hva du skal fjerne.
Salt gnager og trekker til seg vann
Salt gjør to helt ulike ting, og begge er nyttige. Grovkornet salt er et fysisk slipemiddel — det skurer bort belegg rent mekanisk, uten noen kjemisk reaksjon i det hele tatt. Det er derfor salt og en halv sitron renser en kobbergryte, og derfor grovsalt i en stekepanne fjerner det som sitter fast.
Den andre egenskapen er osmose: salt trekker vann til seg. Det er derfor salting av kjøtt og fisk konserverer, derfor salt i vannet på et sår trekker ut væske, og derfor et gammeldags fotbad med salt kan kjennes uttørkende på huden. Samme prinsipp, to helt forskjellige bruksområder. Salt som kjerringråd går i dybden på begge deler — og på hvor grensen for nyttig salting går.
Salt som skuremiddel
Grovsalt i en fuktig klut skurer bort brent mat fra panner og gryter uten å ripe opp belegget, i motsetning til stålull.
Kulde gjør stoffer sprø
Fett og gummi blir stive når de blir kalde — molekylene beveger seg tregere og stoffet mister den klissete elastisiteten. Det er grunnen til at en isbit gjør tyggegummi i håret eller på klærne sprøtt nok til å knekke av i stedet for å smøres enda lenger utover. Se kjerringråd mot tyggegummi i klær og hår for hele fremgangsmåten.
Is mot tyggegummi
Legg en isbit i en pose mot gummien i noen minutter. Den stivner, og du kan brekke den løs eller skrape den av uten at den fester seg enda mer.
Enzymer bryter ned det syre og base ikke rører
Blod, gress, egg og annet proteinholdig smuss løses verken av syre eller base særlig godt — protein er en annen type molekyl. Her trengs enzymer, som klipper opp proteinkjedene i mindre biter som løser seg i vann. Det er derfor gammeldags gallesåpe har vært et fast kjerringråd mot akkurat denne typen flekker: den inneholder enzymer fra galle som er skreddersydd for å bryte ned fett og protein sammen.
Gallesåpe på proteinflekker
Gni inn gallesåpe direkte på flekken før vask, la den virke i noen minutter, og vask som normalt. Virker best på ferske flekker — kokt protein (som i en stekt eggeflekk) er vanskeligere å løse opp igjen.
Ikke bland syre og klor
Klorin reagerer med både eddik og salmiakk og danner klorgass, som er farlig å puste inn. Bruk ett rengjøringsmiddel om gangen, og skyll godt før du bytter til et annet.
Når det bare er tro
Ikke alt som virker, virker av kjemi. Noen råd overlever fordi de er billige å prøve og umulige å motbevise — en kobbermynt i skoen mot lukt, for eksempel, gjør ingenting i den mengden kobber det er snakk om, selv om kobber i store konsentrasjoner faktisk hemmer bakterier.
Kobbermynt mot lukt
En enkelt mynt avgir for lite kobber til å gjøre forskjell. Den lever videre som råd fordi den er billig å prøve, ikke fordi den virker.
Skjønner du de fem prinsippene over — syre, base, salt, kulde og enzymer — har du i praksis nøkkelen til det meste av dette nettstedet. Neste gang du leser et råd og lurer på om det gir mening, spør deg selv hvilket av dem det bygger på. Gjør det ingen av delene, er sjansen stor for at det havner i folketro-kolonnen.
Beslektede råd
- Derfor er eddik kjerringrådenes arbeidshest — syren som går igjen overalt
- Natron, soda og bakepulver: hva er forskjellen? — forskjellen på tre baser
- Salt som kjerringråd: bruk og begrensninger — slipemiddel og vanntrekker i ett
- Kjerringråd mot kalk i dusjen og på armaturer — syre mot kalk i praksis
- Kjerringråd mot tyggegummi i klær og hår — kulde i praksis
