Tegn på at våren kommer tidlig

Hestehoven blomstrer

Det klassiske norske vårtegnet, og et av de mest pålitelige.

Hestehoven blomstrer før den får blader, og den kommer så snart bakken er varm nok. Er den ute i mars i lavlandet, er våren i gang. Kommer den ikke før i slutten av april, ligger sesongen sent.

Det er ikke overtro — det er et termometer med røtter.

Stæren kommer

Stæren er den fuglen norske bønder fulgte mest med på, og den er en god indikator.

Den kommer når bakken er tint nok til at den finner mat. Tidlig stær betyr tidlig tining. Det gjelder også vipa, som ble regnet som selve vårbudet på Jæren og i Trøndelag.

Snøen smelter fra sørsiden av gjerdestolpene

Praktisk observasjon som fortsatt holder. Hvor fort snøen slipper på solsiden, forteller hvor mye varme bakken faktisk får.

Bønder brukte faste steder — samme stolpe, samme bakke, samme bergknaus — og sammenlignet med hva de husket fra tidligere år. Det er langtidsvarsling ved hjelp av hukommelse, og det virket bedre enn man skulle tro.

Knoppene sveller på bjørk og selje

Seljen er først, og gauk og humler følger den. Sveller knoppene tidlig, og går det raskt, kommer våren.

Et gammelt uttrykk sa at «når bjørka har museører, er det tid for å såe» — når bladene er så små som et museøre. Det er faktisk en fornuftig regel, fordi bjørka bryter når jordtemperaturen har nådd et bestemt nivå.

Isen slipper på et bestemt sted

Nesten hver bygd hadde et vann eller en elvestrekning der isen alltid gikk først, og datoen ble husket fra år til år.

Dette er noe av det mest presise av alle de gamle tegnene, og noen av observasjonsrekkene ble ført i generasjoner. Flere av dem brukes fortsatt av forskere som klimadata.

Mild februar gir kald mars

Et av de mest utbredte varslene, i mange varianter: «grønn jul gir hvit påske», «februarsol gir mars-snø».

Det er ikke helt uten grunn — været har en tendens til å svinge, og en mild periode følges ofte av en kald. Men som regel er treffsikkerheten omtrent som ved myntkast.

Maurene kommer ut av maurtua

Maur blir aktive når temperaturen holder seg jevnt over et visst nivå, så tegnet har substans.

Men de kommer ut i en varm periode midt i vinteren også, og går inn igjen. Se tegn fra maur, bier og veps.

Kyndelsmesse — 2. februar

Gammel merkedag som skulle varsle om resten av vinteren: er det klarvær og sol på kyndelsmesse, blir det lang vinter.

Det er den samme forestillingen som ligger bak den amerikanske «Groundhog Day». Det stemmer ikke, men datoen ble fulgt nøye i primstaven i århundrer.

Sju uker fra første trost til såtiden

Et av de mange faste tellevarslene: så mange uker fra et tegn, så kommer neste.

Sju går igjen fordi det var et hellig tall — se lykketall. Regelen har lite for seg, men den viser hvor systematisk folk forsøkte å gjøre observasjonene om til noe forutsigbart.

Tykk is om vinteren gir varm sommer

Blant de varslene som gjelder for lang tid framover, og derfor blant de svakeste.

Været neste sommer har svært lite å gjøre med hvor tykk isen ble i februar. Men varselet var trøstende — og trøst var også en funksjon av folketroen.