Naturtegn og værtegn
Folketro om ravn, ugle og skjære
Tre fugler, tre helt forskjellige varsler — og for én av dem viste det seg at folketroen faktisk hadde rett i noe.
I norsk folketro hadde nesten hver fugl en betydning, men tre av dem sto i en klasse for seg: ravnen, uglen og skjæra. Alle tre skilte seg fra spurv og trost i både utseende og vesen — og alle tre dukket helst opp når man minst ventet dem, noe som ga dem rollen som varselfugler.
Dette handler ikke om vær. Fugler som varsler regn er en helt annen tradisjon. Ravn, ugle og skjære varslet noe større: død, ulykke, besøk — og av og til hell.
La oss ta dem hver for seg.
Ravnen
Odins egne fugler
I norrøn tro fløy to ravner, Hugin og Munin — tanke og hu, altså minne — rundt hele jorda hver eneste dag og hvisket det de hadde sett, i øret på Odin.
Ravnen var derfor ingen hvilken som helst fugl. Den var gudenes egne øyne, og å skade en ravn var en dårlig idé i mer enn én forstand.
Ravneskrik som dødsvarsel
I nyere folketro, lenge etter kristningen, snudde ravnens rykte. En ravn som kretset over et hus, eller skrek tre ganger på rad nær tunet, varslet at noen i huset snart skulle dø.
Overgangen fra gudenes budbringer til dødens fugl er ikke uvanlig — samme skjebne fikk uglen, litt lenger ned på denne siden.
Den kloke fuglen
Her er det faktisk noe å hente. Ravner er blant de mest intelligente fuglene som finnes — de kjenner igjen enkeltmennesker år etter år, de bruker redskaper, og de later til å planlegge fram i tid.
Gammel folketro ga ravnen egenskaper som klokskap og hukommelse lenge før noen hadde studert fuglehjerner. Der bommet den ikke.
Valravnen
Den mest dramatiske av alle ravnetroene, hentet rett fra norrøn tid: en ravn som spiste hjertet til en falt konge på slagmarken, skulle bli en valravn — et vesen som kunne anta menneskeskikkelse og skaffe seg overmenneskelig styrke og innsikt.
Troen henger sammen med at ravneflokker faktisk samlet seg over gamle slagmarker, siden fuglene lever av åtsel. Det virkelige synet — svarte fugler i sky rundt de falne — ga næring til en av de mørkeste skikkelsene i norrøn folketro.
Uglen
Uglehyl om natten varslet død
Den mest utbredte av alle ugletroene: hylte en ugle nær huset om natten, særlig tre netter på rad, var det et sikkert varsel om dødsfall.
Uglas lydløse flukt og runde, nesten menneskelignende ansikt gjorde den ekstra uhyggelig i mørket — nok til at mange bygder hadde egne regler for å avverge varselet, som å banke i tre eller si en bestemt regle høyt.
Visdommens fugl
Motsatt tradisjon, importert sørfra: i gresk og romersk mytologi var uglen knyttet til visdomsgudinnen Minerva/Athene, og fulgte henne overalt hun gikk.
Den doble arven — dødsvarsel i nord, visdom i sør — møttes aldri helt i norsk folketro. Uglen forble stort sett en fugl man helst ikke hørte for ofte.
Å se en ugle om dagen var uvanlig nok til å bety noe
Ugler er nattaktive, så en ugle observert i dagslys ble tolket som spesielt. Noen mente det varslet uvær, andre at det varslet et dødsfall lenger unna.
Se fugler som varsler vær for de tegnene som faktisk handler om luft og trykk, ikke skjebne.
Skjæra
Skjæra som tyv
Skjæra har det ryktet at den stjeler blanke ting — ringer, mynter, glinsende smykker — og gjemmer dem i redet sitt.
Ryktet er eldre enn man skulle tro, og delvis ubegrunnet: skjæra er nysgjerrig og undersøker gjerne det den finner, men forskning har ikke funnet at den faktisk foretrekker skinnende gjenstander mer enn andre. Historien er god uansett, og den har gitt navn til operaen «Den tyvaktige skjære».
Telleregla om skjærer
En skjære varslet sorg, to varslet glede — og videre oppover, med ulike varianter fra bygd til bygd, omtrent som den engelske «one for sorrow, two for joy».
Regla ble brukt helt konkret: så folk to skjærer sammen på vei til kirke, tok de det som et godt tegn for resten av dagen.
Skjæra som varsler besøk
En skjære som satte seg på gjerdet eller skrek nær tunet, betydde at noen var på vei. Kom den fra nord, var det dårlige nyheter. Kom den fra sør, var gjestene velkomne.
Skjæra var uansett en fugl man la merke til — den er stor, høylytt og lite sky, så den fikk mer oppmerksomhet enn de fleste spurvefugler i hagen.
Man skulle ikke drepe noen av de tre
Felles for ravn, ugle og skjære: å drepe en av dem ble sett på som å påkalle uflaks, uansett hva slags varsel fuglen egentlig bar med seg.
Det var trolig en praktisk fredning forkledd som overtro — alle tre er nyttige åtseletere og skadedyrjegere, så bøndene tjente reelt på at de fikk leve.
Hvorfor akkurat disse tre
Ravn, ugle og skjære har alle noe til felles som skiller dem fra andre fugler: de er iøynefallende, de dukker opp uanmeldt, og alle tre har en atferd som virker nesten bevisst — ravnen følger etter, uglen ser rett på deg, skjæra roper høyt idet den letter. Det er lett å forstå at mennesker som lette etter mening, fant den i akkurat disse tre.
Samme mønster gjentar seg i de andre gamle varslene om ulykke og i vardøger: et behov for å tolke det uforklarlige, med dyr og fugler som budbringere.
Vil du lokke fuglene til hagen i stedet for å tyde dem, se hvordan mate fuglene om vinteren. Og hvis det er skjæra som plyndrer bærbuskene dine, ikke varslene dens, finner du praktiske råd i hvordan holde fugler unna bærbuskene.
Beslektede råd
- Tegn på ulykke – gammel norsk overtro — flere gamle varsler om ulykke
- Vardøger og varsler i norsk folketro — vardøger i norsk folketro
- Når fuglene flyr lavt – hva betyr det? — når fugler varsler vær, ikke skjebne
- Kjerringråd for å mate fuglene om vinteren — lokk fuglene til hagen
- Kjerringråd for å holde fugler unna bærbuskene — hold skjæra unna bæra
