Lykkebringere i hjemmet

Firkløveren

Den mest kjente av alle lykkebringerne, og en av de få som faktisk har en ærlig statistisk begrunnelse: firkløver er sjeldne. De fleste kløverplanter har tre blad, og et fjerde oppstår bare hos én av noen tusen planter.

Å finne ett var derfor genuint uvanlig — og det som er sjeldent, har alltid blitt tillagt verdi. Rådet er ufarlig og fortsatt populært å presse mellom bokas sider.

Hesteskoen over døra

Den mest utbredte lykkebringeren av alle, med en egen, lang historie som fortjener sin egen plass. Se folketro om jern for hele historien om hvorfor jern — og akkurat hesteskoen — sto så sterkt som vern og lykkebringer.

Grisen som lykkedyr

«Å ha gris» er fortsatt et norsk uttrykk for å ha flaks, og det stammer fra en tid da grisen faktisk var et tegn på velstand — den som hadde gris i grisehuset, hadde mat til vinteren.

Marsipangrisen på nyttårsaften og sparegrisen på kjøkkenbenken er begge direkte arvinger av den samme troen.

Sopelimen bak døra

En gammel sopelime satt bak inngangsdøra, gjerne med kosten opp, skulle feie bort uheldige ånder som forsøkte å komme inn — og ifølge en eldre og litt mer fargerik variant av troen, hindre hekser i å ri den ut av vinduet.

Man skulle aldri sope noen ut av huset med kosten mens de gikk ut døra — det tok med seg lykken deres.

Stein med hull i

En stein med et naturlig hull gjennom seg — formet av vann eller frost — ble regnet som et av de sterkeste lykketegnene som fantes, og ble ofte hengt over dørkarmen eller i et bånd rundt halsen.

Hullet skulle gi utsyn til den andre verden uten at noe vondt slapp gjennom det.

Rognetreet ved huset

Et rognetre plantet nær tunet var et av de mest utbredte vernetrærne i Norge, og mange gamle gårdstun har fortsatt et gammelt rognetre stående nær inngangen.

Treet skulle holde onde makter unna hele husstanden, ikke bare den som bar med seg en gren av det.

Mynt i lommen eller under dørmatta

En blank mynt bevart i lomma, eller lagt under dørmatta i et nytt hjem, skulle sikre at huset aldri ble fattig.

Skikken henger fortsatt igjen når folk legger en mynt i huset til noen som nettopp har flyttet inn.

Kornnek til fuglene på taket

Et nek med korn satt opp på stabburstaket eller i et tre ved jul, for fuglene, skulle sikre god avling og hell for gården året etter — ikke bare medlidenhet med sultne fugler midtvinters.

Skikken lever videre den dag i dag som julenek, uten at de fleste tenker over at den opprinnelig var en lykkehandling, ikke bare snillhet.

Bjørkeris i vinduskarmen til pinse

Friske bjørkegrener satt i en vase i vinduskarmen eller ved inngangsdøra rundt pinsetider — «maigrønt» — skulle bringe sommerens vekstkraft inn i huset og sikre et grønt, fruktbart år.

Skikken lever fortsatt i store deler av landet, selv om de færreste tenker over at det opprinnelig var en lykkehandling og ikke bare pynt.

Ikke feie ut av huset på nyttårsdagen

En regel som gikk igjen i mange bygder: den som feide skitt og støv ut gjennom døra første nyttårsdag, feide også ut årets lykke sammen med det.

Løsningen var enkel — man feide innover, mot midten av gulvet, og ventet med å tømme feiebrettet til dagen etter.