Barn og søvn
Kjerringråd mot mareritt hos barn
Barnet står i døra klokka tre og gråter. Her er de gamle rådene mot mareritt — og forskjellen på mareritt og nattskrekk, som er verdt å kjenne.
Mareritt hører barndommen til. De kommer typisk fra tre–fire års alder, når fantasien har blitt god nok til å skremme sin egen eier, og de er hyppigst i femårsalderen.
Rådene som følger er gamle, men de handler alle om det samme: å gjøre natten forutsigbar, og å gi barnet noe å gjøre når det først har skjedd.
Mareritt eller nattskrekk?
Dette er verdt å kunne skille, for de skal håndteres helt motsatt.
Mareritt kommer i siste del av natten. Barnet våkner, er redd, kjenner deg igjen, kan fortelle hva det drømte, og vil trøstes. Da trøster du.
Nattskrekk kommer et par timer etter at barnet har sovnet. Barnet skriker, ser vettskremt ut, har åpne øyne — men sover fortsatt og kjenner deg ikke igjen. Det husker ingenting neste morgen. Da skal du ikke vekke det. Pass på at det ikke faller eller går ut, snakk lavt, og vent. Det gir seg av seg selv i løpet av noen minutter, og det er skumlere for deg enn for barnet.
Rådene mot mareritt
Nattlys og døra på gløtt
Det eldste rådet mot skumle netter, og det som fortsatt gjør mest.
Et svakt lys tar bort de skyggene som blir til noe annet, og en åpen dør betyr at hjelpen er i nærheten. Dette er ikke å skjemme bort — det er å fjerne det som utløser.
Rolig siste time
Ingen skummelt på skjerm, ingen ville leker, ingen krangel om lekser rett før senga.
Det barnet tar med seg inn i søvnen, er det som dukker opp igjen. Mareritt kommer oftere etter oppspilte kvelder.
Fast kveldsrutine
Samme rekkefølge hver kveld. Et barn som vet hva som skjer, sovner tryggere.
Mer om dette i rådene for å få barnet til å sovne.
Trøst kort, og bli værende litt
Når barnet våkner: rolig stemme, hånd på ryggen, «det var en drøm, du er hjemme, jeg er her».
Ikke gjennomgå drømmen i detalj midt på natten — det holder den levende. Snakk om den i dagslys i stedet, hvis barnet vil.
Snakk om drømmen om morgenen — og gi den en ny slutt
Et gammelt og godt knep: la barnet fortelle drømmen, og finn sammen på en annen avslutning. Monsteret blir lite og latterlig, eller barnet får en superkraft.
Dette er ikke bare kos — å gi barnet noe å gjøre med drømmen er det som faktisk demper frykten over tid.
Drømmefanger over senga
Fra samisk og nordamerikansk tradisjon, og i dag hengende over utallige norske barnesenger.
Den fanger ingenting. Men den gir barnet noe å se på og noe som «passer på», og det er en reell trøst for et barn som er redd om kvelden.
En vokter i senga
Bamsen som holder vakt, eller lommelykta som ligger klar.
Gi barnet et redskap. Barn som opplever at de har noe å gjøre, blir mindre redde enn barn som bare skal roe seg.
Sjekk om det er noe i hverdagen
Mareritt kommer i klynger i perioder med endring: ny barnehage, flytting, en ny søsken, konflikt, noe skummelt hørt eller sett.
Er marerittene mange og tette, er det ofte dagene og ikke nettene som skal ses på.
Ikke lov at det ikke kommer flere
Et velmenende råd mange gir, men et løfte du ikke kan holde — og et brutt løfte gjør barnet mindre trygt neste gang.
Si heller at det kan komme flere, og at du kommer hver gang.
Legg en kniv eller stål under senga
Et gammelt norsk råd mot mareritt og «mara» — det vesenet som skulle sitte på brystet om natten. Jern og stål vernet mot alt overnaturlig.
Ordet mareritt kommer nettopp derfra: mara som rir. Ikke legg kniver under barnesenger — men historien er verdt å kjenne. Mer om den slags i gammel norsk overtro.
Når du bør søke hjelp
Ta det opp med helsestasjonen eller fastlegen hvis marerittene kommer nesten hver natt over lang tid, hvis barnet blir redd for å legge seg i det hele tatt, hvis søvnmangelen går ut over dagene, eller hvis drømmene handler om noe konkret som har skjedd.
Det siste er viktig: gjentatte mareritt om samme hendelse kan være et tegn på at barnet bearbeider noe vondt, og da finnes det god hjelp å få.
Beslektede råd
- Kjerringråd for å få barnet til å sovne — kveldsrutinen som forebygger
- Kjerringråd mot sengevæting — en annen nattlig plage
- Hvordan tolke drømmer? — hva drømmene skulle bety, ifølge folketroen
- Kjerringråd mot angst — når uroen også er der på dagtid
