Barn og søvn
Kjerringråd for barn som ikke vil sove alene
Barnet vil ikke sove alene, uansett hvor trøtt det er, og gråter idet du reiser deg fra sengekanten. Her er de gamle knepene mot nattlig utrygghet — og hvorfor det sjelden handler om trass.
Det er en egen type utmattelse i å sitte på gulvet ved siden av en barneseng klokka ti om kvelden, for tredje kvelden på rad, og vente på at pusten skal bli tung. Barnet er ikke urolig fordi det er bortskjemt, og det er ikke et tegn på at noe er galt med rutinene dine. Å sove alene, i et mørkt rom, uten noen andre i nærheten, er faktisk en ganske stor bragd å be et lite menneske om.
Dette handler om noe annet enn å bli trøtt. Et barn kan være så trøtt at det nesten sovner stående, og likevel kjempe imot å legges alene — for dette dreier seg om trygghet og avstand, ikke om søvnbehov. Er det heller innsovningen generelt som er kampen, uansett hvem som er i rommet, er Kjerringråd for å få barnet til å sovne et bedre sted å starte. Er det tidspunktet som er problemet, ikke selve aleneheten, hører Kjerringråd for å få barnet til å legge seg tidligere mer til saken. Denne artikkelen handler om det mellomrommet: barnet som klarer å sovne, bare ikke uten deg.
De gamle rådene under handler alle om det samme: å gjøre avstanden kortere, mer forutsigbar, og til slutt helt vanlig.
Rådene mot redselen for å være alene
Flytt deg gradvis, over uker
Sitt på sengekanten de første kveldene. Flytt deg til en stol litt lenger unna etter noen dager. Så nærmere døra. Så utenfor med døra på gløtt.
Dette er det rådet som virker best og tar lengst tid, og det er ingen snarvei rundt det. Kroppen venner seg til avstand i små steg, ikke i ett stort hopp.
Et fast avskjedsord, alltid det samme
«Vi ses i solskinnet», «god natt, sov godt, vi er glad i deg» — hva det enn er, si nøyaktig de samme ordene hver eneste kveld.
Gjentakelsen er selve trøsten. Barnet lærer ordene utenat, og når de kommer, vet kroppen at dette er trygt — selv om du går.
Noe å holde i med kjent lukt
En bamse, et pledd, en gammel genser av mor eller far. Noe mykt som har vært i bruk og lukter hjemme.
Trygghetsobjekter er blant de eldste og mest brukte knepene som finnes. De fyller ikke rommet ditt, men de minner barnet om at du finnes selv når du ikke er der.
Gi barnet et oppdrag
«Kan du passe på bamsen i natt? Kan du vokte rommet til jeg kommer og sjekker?»
Et barn som har en jobb å gjøre, er mindre opptatt av å være redd. Det er samme mekanisme som gjør at voksne roer seg av å ha noe å holde på med.
En sprayflaske med «monstervern»
Fyll en tåkeflaske med vann, gjerne med litt lavendel i, og lag en høytidelig seremoni ut av å spraye den i alle kroker av rommet.
Rådet er ikke gammelt som sådan, men det følger en eldgammel logikk: gi frykten en konkret motstander, og gi barnet et våpen mot den. Det virker overraskende ofte.
Snakk om det som er skummelt — i dagslys
Vent til frokosten eller ettermiddagen, ikke rett før lyset skal slukkes. Spør rolig hva som er vanskeligst med å være alene i rommet.
Frykt som får bli navngitt i dagslys, mister noe av grepet sitt om kvelden. Det koster deg ti minutter og sparer deg en time med gråt.
En liten lampe som lyser mot foreldrenes dør
Ikke bare et nattlys i rommet, men noe som markerer veien ut — en stripe lys under døra, eller en lampe i gangen som alltid er tent.
Barnet trenger ikke se deg for å vite at veien dit er kort og lys, ikke mørk og ukjent.
Ros fremgangen, ikke tilbakefallene
En god natt fortjener å bli nevnt neste morgen. En dårlig natt fortjener ingen kommentar i det hele tatt.
Dette er kanskje det viktigste rådet av alle, og det eneste som ikke koster noe: oppmerksomhet går til det du vil ha mer av.
Legg en stein fra bestemors hage under puta
Et gammelt husmorknep, i slekt med alt annet som ble lagt under barns puter opp gjennom historien — stål, salt, brød.
Steinen gjør ingenting for redselen i seg selv. Men historien om at den er «magisk» og «bare din», gitt av noen barnet er glad i, kan gjøre mer enn steinen alene.
Det går fortere enn du tror
De fleste barn vokser gradvis fra denne fasen, gjerne i løpet av et halvt til ett år med små, jevne steg. Det kommer tilbakefall — en ny søsken, bytte av barnehage, eller bare en vond drøm en natt — men mønsteret bygges opp igjen fortere andre gang.
Er marerittene det som egentlig holder barnet våkent, er Kjerringråd mot mareritt hos barn verdt å lese ved siden av dette. Og våkner barnet også midt på natta av andre grunner, er Kjerringråd mot sengevæting verdt å ha i bakhodet — det er ofte samme barn som sliter med begge deler i en periode.
Beslektede råd
- Kjerringråd for å få barnet til å sovne — når innsovningen i seg selv er kampen
- Kjerringråd for å få barnet til å legge seg tidligere — når tidspunktet, ikke aleneheten, er problemet
- Kjerringråd mot mareritt hos barn — når det er drømmene som vekker
- Kjerringråd mot sengevæting — en annen nattlig plage i samme periode
