Spedbarn
Kjerringråd for å venne barnet av med smokken
Smokken har reddet mange netter opp gjennom årene, og nå skal den bort. Her er de gamle knepene — smokkefeen, gaven og saksen — og hvorfor den siste krever litt fingerspissfølelse.
De fleste foreldre elsker smokken de første årene og gruer seg til avskjeden. Det er forståelig — den har trøstet gjennom tannfrembrudd, bilturer og netter som ellers ikke ville gått. Men et sted mellom to og fire år begynner de fleste å lure på hvordan de skal komme seg videre uten den, uten at det blir netter fulle av gråt.
De gamle knepene under er nettopp det: knep, ikke tvang. Noen virker fordi de gjør avskjeden til noe stort og feiret. Andre virker fordi de trapper ned sakte nok til at barnet knapt merker det.
Det finnes ikke noe fasitsvar på når man bør begynne. Noen ser etter tegn selv — barnet mister smokken oftere uten å bry seg, eller slutter å be om den på dagtid av seg selv. Andre velger heller et tidspunkt som passer familien, gjerne unna store overganger som barnehagestart eller en ny søsken, slik at ikke alt skjer samtidig.
Rådene som får smokken bort
Smokkefeen
Smokken legges ut på vinduskarmen eller under puta om kvelden, og om morgenen er den byttet mot en liten gave.
Dette er kanskje det mest brukte rådet i hele Norge i dag, og det fungerer nettopp fordi det gir avskjeden en historie. Barnet bytter bort noe, i stedet for bare å miste noe.
Gi smokkene til «babyer som trenger dem mer»
Pakk smokkene i en pose eller en konvolutt, og la barnet være med på å «sende» dem — til en nyfødt i familien, eller symbolsk i postkassa.
Rådet gir barnet en aktiv rolle i avskjeden, og en fin grunn til å gi slipp: noen andre trenger den nå.
Trapp ned gradvis, ikke brått
Fjern smokken på dagtid først. Så alle steder unntatt senga. Så bare de første minuttene i senga.
For mange barn er en langsom nedtrapping over noen uker mye lettere enn et brått kutt en enkelt kveld. Det er ikke svakere av den grunn — det er ofte smartest.
Klippe litt av tuppen
Et gammelt og velkjent triks: klipp av en liten bit av smokkespissen hver dag, slik at smokken gradvis blir mindre tilfredsstillende å suge på.
Rådet fungerer for mange, men det har en reell risiko: en smokk med bitt eller kutt i kan miste biter som barnet kan bite av og sette i halsen. Bruk det bare på en smokk barnet ikke lenger biter hardt i, sjekk smokken før hver gang, og kast den øyeblikkelig hvis den ser skadet ut. Er du i tvil, velg heller gradvis nedtrapping eller smokkefeen.
Merk dagene på en kalender
Heng opp en enkel kalender, og la barnet sette en klistremerke eller stjerne for hver dag eller natt uten smokk.
Synlig fremgang er en av de sterkeste motivasjonene som finnes, også for de minste. Det gjør noe usynlig — tiden — om til noe barnet kan se og telle.
Gi noe annet å holde i
En ny, spesiell kosebamse eller et mykt pledd, gjerne innført samtidig med at smokken trappes ned.
Hendene og munnen til et lite barn trenger noe å gjøre ved innsovning. Gis det en erstatning før smokken er borte, blir savnet mindre.
La barnet være med på å bestemme tidspunktet
«Skal vi si farvel til smokken når du blir fire, eller når sommeren kommer?» Sett en dato sammen, gjerne knyttet til noe barnet gleder seg til.
Et barn som har vært med på beslutningen, står lettere ved den enn et barn som bare får beskjed.
Ros dagene som går bra, la de andre ligge
Nevn det når en natt går fint. Ikke lag et poeng av en natt som ikke gjør det.
Tilbakefall er normalt og forsvinner som regel av seg selv, så lenge det ikke blir en stor sak hver gang.
Legg smokken på vindaugskarmen til «smokketrollet»
En regional variant av smokkefeen, kjent fra flere deler av landet: et vesen som samler inn smokker om natta og etterlater noe lite i bytte.
Samme knep, ny drakt. Det som teller er ikke hvem som henter smokken, men at avskjeden får en fortelling barnet kan holde fast i.
Ingen riktig alder, ingen riktig hastighet
Noen barn slutter selv rundt to år. Andre trenger smokken til de er fire eller fem, gjerne fordi tennene eller trygghetsbehovet tar litt lenger tid. Ingen av delene er unormalt, og det er sjelden noen fare å vente til barnet selv er mer klart.
Det er heller ikke unormalt om avskjeden tar flere forsøk. En del barn takler dagen fint og ber om smokken tilbake om natta i flere uker etter at dere trodde det var over. Det er ikke et tegn på at metoden var feil — bare at overgangen tar den tiden den tar, akkurat som med så mye annet i småbarnsårene.
Er avskjeden ekstra vanskelig fordi smokken har vært en fast del av innsovningen, kan Kjerringråd for å få barnet til å sovne gi noen andre knep å lene seg på i overgangsperioden. Og blir nettene urolige av andre grunner enn smokken i denne perioden — for eksempel at barnet plutselig ikke vil sove alene lenger — er Kjerringråd for barn som ikke vil sove alene verdt å ha ved hånden.
Beslektede råd
- Kjerringråd for å få barnet til å sovne — flere knep for roligere innsovning
- Kjerringråd for barn som ikke vil sove alene — hvis nettene blir urolige i samme periode
- Kjerringråd når babyen får tenner — når smokken også er tannlindring
Rådene på denne siden er merket etter hvor mye vekt de tåler. Slik vurderer vi rådene.
